Om
Velikovsky sammendrag
fra boken "kloder i kollisjon" om
Velikovskys liv og bøker (eng.) fra boken UFO-CONTACTS
FROM THE PLEIADES HOVEDSIDE alt.
hovedside |
|
Baksiden:
Denne er skapt etter oppfordring fra mange som ønsker
mye av den omfattende nett-informasjonen i bokformat. Ettersom temaene på
min nettside er så vidtrekkende, er det primært temaet som
boktittelen her dekker, som først og fremst er med i denne boka. Samt
hvordan de høyere utviklede raser overvåker oss i overgangen mot et
kosmisk-planetarisk samfunn som bygger på rene, menneskelige prinsipper,
fri av konkurranse, krig og fiendeskap.
Boken som koster kr. 198 er på 224 sider i A5
format med masser av bilder og illustrasjoner. Den utsendes
direkte fra forfatter, og selges foreløpig KUN herfra via postforsendelse
eller ved direkte avhenting. Ved utsendelsen
vedlegges giro for betaling innen 30dager, og frakten for boka er kr 26.
Husk og skrive riktig navn og adresse i bestillingsmailen. Kan også
bestilles via tlf 62 58 08 86 eller mob. 99 70 78 81 evt sms. (evt. via
brev til Rune Øverby, 2338 Espa)
***
Denne boka - er i likhet med den første - basert på
opplysninger fra fysiske, direkte, kontakter til utenomjordiske av vår egen,
"eldre, glemte slekt" - de som kalles "guder" i de gamle
skrifter.Dvs.bokstavelig talt våre "store-søsken" i
åndelig-kosmisk betydning.Garantert spennende og OPPLYSENDE LESNING for den åpne og
søkende. Og merk altså at dette ikke er kanalisert stoff, og er motsetning
til de mange "amerikansk- oversatte energica-bøker", ikke basert
på dollar-baserte new-age ideer!!
Mens den første boka særlig bygde på de detaljerte
opplysninger fra de fysiske møter til utomjordiske i det som kalles
"Semjase-kontaktene" fra 1975 og noen år fremover, så er denne
nye boken i tillegg også basert på de detaljerte historiske
data som fremkom av Michel Desmarquet sitt 10 dager lange, fysiske besøk på kloden
Thiaoouba i -87, der en masse logiske, men samtidig detaljerte opplysninger om
Jordens fortid ble overbrakt. Han hadde kontakt til det som åpenbart var av
den kategori mennesker som Martinus kaller dobbeltpolede mennesker, utviklet til det
trinn som han kaller "k-mennesker".
Denne nye boken har mange detaljer og illustrasjoner av
hvordan den sorte og gule rase koloniserte de østlige deler av jorden for
mer enn en million år siden, og hvordan disse fjerne sivilisasjoner nær ble
helt utslettet av et voldsomt kometnedslag. Også om hvordan kontinentet LEMURIA
ble hevet i Stillehavet i fortiden, men senere ødelagt av voldsomme
jordskjelv - de siste ca 12500 f.kr (ca 2000år innen
Atlantis-ødeleggelsene)- som brøt opp og senket dette
lavtliggende Mu-kontinentet.
Dette sammenholdt med den øvrige omfattende
stoffmenge om temaet som ligger på nettbasen her - inkludert visse deler av
stoffet om emnet som fremkom i Lobsang Rampa's bøker. Boka er rikelig
illustrert. Også om noen spesielle svenske, fysiske kontaktpersoner - som
likeledes fikk overbrakt de gjentagende advarsler mhp en mulig
kommende tredje verdenskrig
- som også Martinus stadig vendte tilbake til i sine senere foredrag - på
sent 70tall.
Har også stoff fra omfattende fysiske kontakter i
Syd-Amerika på 70tallet, og om den skjulte visdom som er bevart i klostere
der - og i Tibet. Og om de fysiske kontaktene som skjedde etter
innledende radiokontakter i 1961, gjennom Bob Renaud
- og som inkluderte
forklaringer av kosmiske samfunn, som tilsynelatende fungerer etter
slike ideer som nevnte Martinus beskriver i sin "Livets Bog 1" - om
et "internasjonalt verdensrike under skapelse".
Bestilling kan gjøres på telefon 62 58 08 86 eller mob/sms
99707881 (eller via
brev til min adr. kun: 2338
Espa) eller via mail til
runeespa@gmail.com
Og
forespørsler ellers kan gjøres gjennom disse adresser. Jeg holder på
oppfordring lysbilde/powerpoint-foredrag i dette tema, eller andre intr.
temaer f.eks. om LIVET ETTER DØDEN ("livet mellom livene"). Tar
kun i utgangspunktet kun betalt for selve reiseutgiftene i forbindelse med
slike foredrag.
*
Og
den norske kanalen/dyprtrancemediumet som tar gjennom den gamle indianer
"ILIUKA" (som nå lever i jordens finstofflige frekvensplan) svarte bekreftende (mai-2006) på at innholdet i
forløper-boka; "Jordens fjernhistorie i et nytt lys"
var korrekt -men som han sa - "...vi ser noget der vil tilføres"
og det er skjedd ved at boka over nå er skapt. (link
til den passasjen i lyd- mp3/ 2,43min)
kanalen/dyprtrancemediumet som tar gjennom den gamle indianer
"ILIUKA": VEDR.
BOKA ”JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT
LYS”:
EN SPØRRER; Beskriver boka ”Jordens fjernhistorie i nytt
lys” (av Rune Øverby) vår fjerne historie?
Så kan der tales. Der finnes visse fragmenter der er uteblivet, dog
vi ser noget vil der tilføres. Primært der kan tales der bærer
gode spor, korrekt.
Boken handler mye om Pleiadene, en pleiadisk Semjase(?) som møtte
Billy Meyer i sin tid (1975?). Er det en sann historie?
Der kan tales så, dog der er alt meget mere den skulle søkes at
vites, for hvorledes noget av Semjasi var noget av én del av
pleiadernes visitasjoner på din Moder Jord. Der finnes lik der
tales langreisende broer der var lik transformasjonens broer av den
ene tilstand til den annen tilstand. Således der finnes alt flere
langreisende energier der forbyttes mellom dine galakser og hva der
tales Pleiadenes galakser. Konu Ekatah.
Hadde pleiaderne noe med Jesu tilblivelse på Jorden å gjøre?
Ei kan der tales så. Der er så lik der søkede at kaste frø til
marken der var frø lik der skulle vokse i menneskebarnets hjerter.
Således der vil blome i tiden der tales nu, og således vil der
skapes nye epoker for menneskebarnet der søker innom den
spirituelle tankes utfoldelse. Der er tilhørende den energi der er
i Alt. Og Kristo lys er noget lik et litet spor av Altet. Der finnes
megen Kristo energier. Konu Ekatah. (310506)
|
*
Innholdsfortegnelse
Tema/innhold: side
Innledning 5
Litt om min egen åndelige oppvåkning
7
Utforskning av Jordens kolonisering og fortid ut fra
utenomjordiske kontaktmøters informasjoner:
Fysisk kontaktmøte over 10 dager fra
Australia i -87:
”kontakt til en rase av kjempemennesker”
17
Den stråleskadde kloden AREMO X3
19
Planeten “Bakaratini” - i Kentaurens stjernebilde -den sorte
og gule rases opprinnelige hjem?
21
“Thao’s” versjon av Jordens kolonisering
22
Kolonier og utvidelse mot vest… - Afrika
25
Naturkatastrofen - nedslag av et romlegeme utsletter
sivilisasjonen nesten totalt 28
Lemuria 32
Atlantis 41
Månens opphav og historie jf. ETkilder
43
Astral-tids-reisen til fortiden i Lemuria
45
En tidsmessig oversikt over Jordens kolonisering fra Kosmos
57
Pyramidene 65
Forut for Atlantis og Lemuria’s krig og undergang
71
Bibelens Engler – fysiske romfolk kontra åndelige vesener
73
Semittenes opphav og livsrolle på Jorden
74
Adam og Eva - symbolsk “det gamle jordmenneske”
76
Litt om skapergudenes gen-manipulering med den primitive
jordmenneskehet i fjern fortid 77
Semjase forteller om Mu (-kolonien i Asia) og Atlantis’
siste tider og gjensidige ødeleggelse
80
Fysiske spor etter “rombomben” på havbunnen
84
Etter katastrofen… 87
Destroyer-kometen 87
Det siste kosmiske himmeldrama: Om syndfloden og
planetarisk kaos i historisk tid
91
Nærmere ”ny-historisk tid”
94
Om overvåkernes (”gartnernes”) utsending for 2000år siden
95
Om skriftet “Talmud Jmmanuel”
103
Forskjellig syn på Semittenes skjebnerolle på Jorden
118
Jordens og Tibets skjulte historie; fra Rampa’s bøker
121
Tibets kosmiske rolle
126
“Lobsang Rampa’s innvielse” i Jordens fjernhistorie
129
Jordens skjulte forhistorie slik den er nedtegnet og bevart
i huler og klostere i Tibet. 135
Fysisk ufo-kontakt tidlig på 60tallet etter innledende radio
(amatør-) kontakt til ”Korendor”-sivilisasjonen
148
En svensk ufo-kontakt fra 1946
- igjen med advarsler om
jordmenneskets pågående, farlige vei
172
En annen svensk ufo-kontaktperson -
Ante Jonssons opplevelser
181
Fra klostre og ufokontakter i Sør-Amerika
192
Besøkende fra andre dimensjoner og frekvensplan
207
KOSMOLOGISKE BETRAKTNINGER PÅ JORDENS DRAMATISKE FORHISTORIE
216
Om Destroyer-Kometen, Venus, Bilder og kommentarer
218
utdrag fra boka:
Innledning
"Det er en forpliktelse for alle høyere
utviklede skapninger, å assistere de mindre utviklede former på en
hjelpsom måte med ansvarlige metoder, for å influere utviklingen av
gitte mål. Denne plikt er pålagt alle universets skapninger, fordi
det er en Kosmisk Lov"
Romkontakten Asket fra
Dal-universet i 1956
Du som leser denne informasjonen vil få her få
overbrakt en del konsentrerte forståelses-nøkler til et stort, og
annerledes bilde av "livet på Jorda". Slik det presenteres,
er ikke livet her et særfenomen, men er lik med andre fysiske
kloder, utgjørende en skole der en skal lære seg lovene for logisk
eller lovmessig tenkning. Det særegne med jorden er allikevel at den
har hatt en særdeles turbulent fortid, hvor mange sivilisasjoner har
blitt utslettet av kriger og naturkatastrofer. Sivilisasjoner som det
i dag knapt finnes spor av!
Denne boka er nok kun "spiselig" for den
som er åpen for alternative tanker, og det er verken mulig eller
hensiktsmessig å forsøke å "fysisk bevise" disse ideer
som her framlegges. "Beviset" må en finne INNE I SEG SELV,
ved at en merker at stoffet taler til seg, og gir en slags
"gjenkjennelse". De som kun etterspør
"fysiske bevis" vil neppe finne særlig verdi og inspirasjon
her. Men de som reellt søker og leter etter svar på en "åpen
måte" - kan dog finne mange nøkler til å forstå jordens
fortid og sin egen plass i denne lange livsvandring.
En annen ide man skulle være åpen for, er altså
at "livet" på Jorden ikke er et særfenomen - men lignende,
og langt høyere utviklet menneskelig liv - finnes - overalt i kosmos.
Å tro noe annet er en like naiv tanke, som der f.eks. en "celle
i lilletåa", skulle tro den var den eneste levende
celle i kroppen. En kropp den ikke en gang aner den er
en del av - og uten hvis eksistens, den ikke selv kunne eksistere!
De fleste kan vel også godta logikken i at dersom
kosmos er befolket, så kunne dette liv være langt foran oss på
utviklingsveien. Altså at den "tekniske utvikling" i kosmos
ikke startet likt med jordens for ca 200år siden, men at det finnes
sivilisasjoner der ute som var på dette trinn årmillioner i
fortiden, og kanskje har hatt evne til å ferdes "på tvers"
(altså interdimensjonelt) av denne galaksen "siden jordens
urtid". Og som derved kan ha bidratt til jordens kolonisering i
fjern fortid.
Nei, det er ikke å forvente at noen skal
"tro" på noe som helst her, hvilket selve utviklingen av
det "moderne samfunn" viser, der menneskets evne til
"å tro" er nesten borte. Tomme kirker overalt i den
vestlige verden beviser dette. For i henhold til f.eks. Martinus
åndelige vitenskap, skal trosevnen i de kommende århundrer erstattes
av konkret viten, intuisjon og innsikt også på dette overfysiske
eller åndelige felt. Martinus forklarer at intuisjonen vokser
naturlig når man har nådd en viss balanse mellom utviklet følelse
og intelligens! Det er med intuisjonen at de mottagelige kan merke at
denne boken rommer "grader av sannheten"! Vel kan det virke
som en drøy påstand, men tiden vil jo vise!
*
Etter at boken min;
JORDENS
FJERNHISTORIE I NYTT LYS ble utgitt i år 2000,
har stadig ny informasjon dukket opp. Den boken ble opprinnelig
skapt ved at en del "nøkler" rundt dette tema bare la seg
til rette. Viktige informasjoner bare la seg til rette på min "søkevei".
Som mange har opplevd, så skjer det jo stadig at "livet"
taler til oss, og at ting "bare skjer". Den som forstår
livets åndelige førelse, vet at disse impulser kommer fra høyere
nivåer av bevissthet – enten man da ser dette som høyere nivåer
av sin egen bevissthet (Overselvet), eller impulser fra andre hjelpere
og "inspiratorer" på høyere kosmisk-åndelige nivåer,
spiller ingen rolle – prinsippet er det samme.
Det som skjedde i forbindelse med skapelsen av den
nevnte bok, er en slik rekke merkelig sammentreff, som jeg i ettertid vet
ikke er tilfeldige. Opprinnelig var det ikke konkrete tanker om å
samle stoff til noen bok, men da jeg følte de ikke-jordiske
informasjonskanaler hadde gitt så konkrete, og logiske opplysninger
på mange felter, så føltes det nærmest som en plikt å dele disse
videre. Selv om jeg jo visste, eller logisk kunne "utregne",
at det ville gå årtier – eller heller århundrer – før
"vitenskapen" ville kunne erkjenne dette. Dette fordi det
som nevnt krever en grad av åndelige evner for å gjenkjenne den
intuitive sammenheng i disse ideer eller "teorier". Og
vitenskapen her er enda fokusert i en begrenset materiell
"tankefelle", der de foreløpig har kjørt seg fast.
Riktignok forsøkte jeg å sannsynliggjøre
opplysningene fra de utenomjordiske ved å belyse andre funn og
parallelle opplysninger fra mange kilder. Men da jeg erfarte at de som
kjøpte boka i utgangspunktet var så åpne for stoffet, at de
tilsynelatende ikke hadde behov for de mange "bevis" - så
vil jeg heller utforme denne boka med en mer direkte eller
intuitiv tilnærming. Det nytter ikke - og er heller ikke riktig, å
forsøke å overbevise "skeptikere og akademikere" (les; de
som mener at de selv, eller den rådende "vitenskapen" har
svaret på alt).
Denne boka er skapt som et prosjekt med tanke på
å samle mange tråder av opplysninger fra disse kilder, som både har
jordisk og utenomjordisk opphav. Og stoffet er nesten utelukkende
hentet fra bøker som omtaler egne fysiske møter med høyere
utviklede mennesker. Altså til mennesker fra kosmos som ser ut som
oss selv, og info fra de degenererte, og genmanipulerte
"raser" - som f.eks. de såkalte Zeta'er, har jeg bevisst
unngått. Likeså med "kanaliserte kontakter", som også
skjer i stort monn. Sistnevnte kontaktform er i minimal grad berørt i
denne samleboka. Jeg kaller det samlebok fordi det her er samlet
omfattende informasjoner fra ganske "ukjente" bøker, men
som jeg mener inneholder ganske konkrete historiske nøkler, og som
jeg "intuitivt føler " vil bli anerkjent, og logisk
forstått noen århundrer fram i tid. Dette når vitenskapen til den
tid er blitt åndsvitenskap, som forstår at alt liv utvikles
naturlov-messig - via evige, kosmiske utviklingssykluser.
*
Men først en kort oppsummering av det som gikk
forut for skapelsen av den forrige boka.
Litt om min egen oppvåkning og søkning
Jeg har alltid vært på leting etter de dype svar
og spesielt det "ukjente". Derfor var det nettopp de
spørsmål som vitenskapen og "samfunnet" ikke
hadde svar på som særlig opptok meg i oppveksten. Dette regner jeg
med at mange lesere kjenner seg igjen i. Jeg leste f.eks.
spøkelseshistorier i ukeblader som selvsagt skremte meg, men samtidig
hadde en voldsom dragning. Jeg bare visste at alt dette
"ukjente" måtte ha en slags logisk forklaring og at det
måtte være en større virkelighet bak "livets ytre
fasade".
Verdensrommet og stjernehimmelen hadde en voldsom
dragning på meg. Skrev særoppgave i 7.klasse om astronomi - en av
mine mange store interesser. Husker jeg brukte mine små sparepenger
for å kjøpe meg en liten stjernekikkert da jeg var rundt 12-13år,
og jeg kikket ut i nattehimmelen mens tankene gikk "utover i
kosmos etter svar".
På skolebiblioteket hadde de merkelig nok også
bøker om påståtte kontakter til folk fra andre planeter - og det
var boka til Adamski jeg fant først. Den beskrev i overbevisende
tekst og bilder, om påståtte fysiske kontakter til andre kloders
mennesker, uten at de kom inn på realiteten av de mange parallelle
dimensjoner, hvilket jeg ei hadde evner til å fatte på det tidspunkt
uansett. For samtidig så leste jeg også "tørre"
astronomiske bøker, som sa at liv på planetene i solsystemet var
umulig og andre solsystemer var alt for fjerne til å kunne nås. Slik
kom jeg i sterk tvil om at det virkelig var liv der ute. Men
inne i meg så bare følte, eller visste jeg, at det var det.
De etter hvert berømte bøkene til Erich von
Däniken som kom ut fra rundt 1970 leste jeg også. Han skrev jo om de
mange "spor" fra forutgående høykulturer som finnes rundt
om på Jorden - ukjent for de fleste. Hans konklusjoner om at Jorden
hadde hatt besøk fra "romfarere" allerede i fjern fortid,
var en tanke jeg fant logisk.
Jeg hadde også en veldig teknisk interesse som
barn, og bygde dampmaskin og elektrisk motor av enkle ting - fra
anvisninger i en bok jeg fant på skolebiblioteket på Rena
Barneskole. Når jeg senere fant ut at vi i barndommen i hvert liv
repeterer de tidligere liv, konkluderes at jeg har hatt mange
tidligere "tekniske" liv som "oppfinner eller noe
lignende". Martinus beskriver f.eks. at vi i perioden fra vi er
ca 20 til 30 år, repeterer de tre siste inkarnasjoner, men jeg
regner med at "hovedtemaet" skygger inn i allerede fra
barndommen.
Så jeg utdannet meg som maskin-ingeniør, og
høsten -77, 21år gammel, fikk jeg jobb i et konsulentfirma i Oslo.
De hadde også ansatt en siv-ing. fra Østen som var buddhist, og han
inspirerte meg å lete i Østens bøker etter svar på de åndelige
spørsmål. Det ble en slags kort repetisjon av et eller flere mulige
forutgående liv i Østen. Men disse østlige bøker gav meg heller
ikke de helt fattbare svar jeg søkte, det ble fortsatt for mye
"tro og dogmer". Også drevet ut fra en higen etter å finne
svar på hvorfor de psykiske "indre smerter" skulle plage
meg, så søkte jeg videre.
Dette med reinkarnasjon som Østens bøker
forklarte, følte jeg var helt logisk, og begynte å forstå at mine
egne problemer måtte ha noe å gjøre med meg selv. At det hadde noe
å gjøre med "karma" - eller naturlige virkninger av livene
jeg har levd og "styrt" i tidligere tilværelser. Altså at
jeg ikke var et blindt offer for tilfeldigheter. Dette ga
"håp"!
Bøkene til Raymond Moody hadde nettopp utkommet
på norsk på den tiden, og ut av disse begynte jeg å forstå at
livskontinuitet etter døden måtte være en realitet. Da fikk jo
også barndommens skremmende ukebladhistorier om spøkelser og
overnaturlige opplevelser en viss logisk mening! Livet fortsatte på
en merkelig måte - men hvordan?
På den tiden fantes ikke mange hyller med
alternative bøker hos Tanum i Oslo, men blant det begrensede utvalg,
fant jeg en bok av en svensk lege som hadde forsket på dette. Boka
het "Liv etter døden?" og forfatteren var Nils-Olof
Jacobson. Den hadde også et kapittel om den ukjente, danske
"mystiker" eller vismann Martinus, og da jeg leste
kapittelet om ham, så bare visste jeg at bøkene hans måtte
jeg studere. Og disse ble et enormt lyspunkt i en ung sannhetssøkers
liv, og endelig hadde jeg funnet en logisk helhetlig åndelig
forklaring som både fornuften, og den indre følelse sa ja til. Som
man ikke behøvde "å tro på" fordi det var så logisk
forklart.
Så tiåret etter -78/79 studerte jeg først og
fremst Martinus bøker, som er en vitenskap om menneskets, eller mer
korrekt uttrykt - om LIVETS skjulte, åndelige, bakenforliggende
realitet, i en helhetlig, universell ramme. Ikke skrevet av noen
tørr, overstudert akademiker, men av en som hadde selvopplevd det han
beskrev, og som kun hadde 6års folkeskole og ingen vitenskapelig
utdannelse i noen som helst retning!
Av disse studier forsto jeg logikken i at livet
reinkarnerer, og at vi selv skaper vår egen skjebne fra liv til
liv. DER fikk jeg også forklaringen på mine egne indre problemer som
plaget meg på den tiden. Jeg var selv årsaken! Hele dette studiet av
Martinus' bøker ble en lang prosess av "opptenning av egne indre
lys" - altså en personlig gjenkjennelse av at "dette er
riktig". Noe som selvsagt ikke helt kan forklares i ord eller
argumenter ovenfor andre, da det først og fremst var og er en egen,
personlig opplevelse.
En annen "aha-bok" som kom på min vei
på den tiden var "kloder i kollisjon" av Immanuel
Velikovsky, om kosmisk-planetere katastrofer i historisk tid, utløst
av klodenes nærkollisjoner i fortiden. Enkelte bøker man leser,
utløser en særlig indre "kjensel" - ja, man vet fra et
sted inne i seg, at "dette er sant". Slik var det også med
bøkene til Velikovsky - de talte både til min indre logikk, og
"gjenkjennelse". Og etter å ha lest disse bøkene forsto
jeg også at "historien" vi har lært på skolen og som er
"vitenskapelig akseptert" - bare er snevre bruddstykker av
den egentlige historie og "fortid".
Nok et "sammentreff" som inspirerte meg
å søke videre på sporet av fortidige kosmiske katastrofer var
dette: Da jeg som nevnt over kontaktet Martinus Institut våren79 for
å få tak i hans "ukjente bøker", så var det kun del 3 av
"Livets Bog" de hadde igjen - de andre var midlertidig
utsolgt fra deres eget lille kjeller-trykkeri i København.
Men det var nok ikke tilfeldig heller - for
det var nettopp denne del 3 av boken, som jeg trengte for å få
bekreftelser på riktigheten i Velikovsky's bøker: at jorden virkelig
hadde gjennomgått voldsomme kosmiske katastrofer og kvestelser i
relativt nær fortid. For dette kom Martinus indirekte inn på i
første del av "Livets Bog" del 3. I ettertid ble det lett
å se hvordan livet slik la seg til rette med sterke ledetråder i
dette puslespillet med å finne nye "livs-brikker": hva er
sannheten om jordens historie og hva er selve "livet"?
Martinus forklarte det logisk at klodene som
makrokosmiske levende vesener også utvikles fra det primitive
- og derved også har vært "krigerske og mer primitive" i
fortiden. Fordi både kloden, og vi som dens celler, har utviklet oss
gjennom "det dyriske, uvitende stadium" - har det vært en
personlig og kollektiv vei av ulykker og lidelser. For i
overlevelses-kampen og krigen skapes det kun lidelse. Men i den
åndelige vitenskapen ble dette satt på plass - alt dette var for å
utvikle tenke-evnen eller bevisstheten hos de levende
vesener bak eller inne i kroppene. Enten bevisstheten
bak sanset som et dyr, et menneske, eller et klodevesen – prinsippet
var det samme; erfarings-vekst og derved bevissthets-utvikling.
Det var i stk.667 i nevnte Martinus' bok – Livets
Bog del 3 - at han omtalte hvordan disse fortidens
syndflodsberetninger virkelig hadde skjedd, slik nevnte Velikovsky
hadde forsket på og skrev om i "Worlds in Collision" - men
det spesielle ved Martinus var at han kunne "se" og logisk
forklare hvorfor det var slik.
Og med dette hadde "livet" gitt meg nye
brikker til å forstå at f.eks. disse beretninger om
"syndfloden" og ideer om istiden, hadde en fornuftig og
sammenhengende forklaring som var ganske så annerledes enn det som
var allment kjent. I området i Østerdalen - min barndoms dal- har jo
istiden lagd voldsomme spor. Og nord i dalen finnes
"Jutulhogget" - en av de spesielle "canyons" i
Norge - som skal være resultater av istiden. Men forskerne vet jo
slett ikke hvordan nettopp istiden ble utløst. Dette var et av
mange svar som jeg følte jeg hadde kommet på sporet av den gang.
Ja - jeg var så oppglødd over å ha koplet disse
ting sammen, at jeg i min iderikdom prøvde å lage en primitiv 8mm
smalfilm ut fra en tur til "Jutulhogget" med disse tanker i
bakhodet. Jeg skrev også en artikkel om disse ideer til bladet
"Vi Menn" - men fikk den refundert. Det var også på denne
tiden - i 1978/79 - at jeg malte bildet av "kaos i solsystemet"
som var det nedre på omslaget av boken "Jordens fjernhistorie i
nytt lys" - igjen inspirert av Velikovsky's ideer. Jeg har helt
fra barndommen hatt visse evner til å tegne - nok sikkert
"rester fra et kunstnerisk liv".
DEN UTENOMJORDISKE FORBINDELSEN
På den tiden abonnerte jeg også på et dansk blad
i A5 format som het "Ufo-aspekt" - men som også hadde
artikler om det ukjente, de uløste gåter og åndelig spørsmål. Og
iblant bragte de historier om mennesker som påsto at de hadde hatt
kontakter med folk eller vesener bak disse ufo-er. En av disse
var en sveitser som het Eduard Meier, som i blad nr 6/1976 ble omtalt
under overskriften "Meiers selsomme rejser i verdensrummet".
Det som først og fremst fengslet meg ved denne artikkelen, var de
utrolig bra ufo-bildene sammen med artikkelen og som han angivelig
skulle ha tatt.
På den tiden var de fleste ufo-bilder ofte kun
uskarpe fotos tatt fra langt hold, og uten detaljer. Men Meiers bilder
i artikkelen i bladet var sylskarpe nærbilder. Ja, de var nesten for
gode til å være sanne. Og i artikkelen ble det forklart - noe
ironisk - at han hadde jevnlige kontakter med et kvinnemenneske med
navn "Semjase" som bevisst hadde kontaktet ham, og som
"fløy" denne farkost han hadde fått lov å fotografere.
På den tiden var jeg nok - som mange andre -
preget av tanker at rom-mennesker slett ikke kunne se ut som oss.
Dette både ut fra ting jeg hadde lest i nevnte blad, men også nok
fra filmen "nærkontakt av 3.grad" som jeg hadde sett. I den
filmen var jo rommenneskene tynne, stygge og skrøpelige vesener med
store hoder. Riktignok "snille" i nettopp den
filmen, som var et unntak; for i de senere filmer som ble laget, ble
de framstilt som både truende og "farlige". I ettertid har
det vist seg at dette var et resultat av press og påtrykk fra de få,
men innflytelsesrike innen militære og myndigheter, som tilsiktet
dette skremmende bilde av de utenomjordiske. Altså som "bad
aliens" fordi makt/pengekreftene ønsket å sørge for at de
enorme bevilgninger til forsvars/våpen -industrien ikke opphørte.
Under den kalde krigen fikk jo disse nærmest frie tøyler og penger
uten stans, og med dette kom de inn med enda mer innflytelse og makt -
"bak det ytre demokrati".
Men tilbake til beretningen om "romkvinnen Semjase" jeg
leste om; hun var intet som minnet om science-fiction-bøkenes bilde
av utenomjordiske som truende og farlige uhyrer....(slutt utdrag fra
innledningen)
et utdrag fra første del av boka:
....så tilbake til flere interessante ting som er
verdt å referere fra Michel Desmarquet's 10 dagers undervisning og
opplevelser fra kloden Thiaoouba:
Astral-tids-reisen til fortiden i Lemuria
"Thiaoouba -lærerne" ønsket å vise ham
ved selvopplevelse hvordan denne Lemuriske sivilisasjonen hadde gått
til grunne. Mange av de "besøkende" man kan studere i dag,
forteller at de har mulighet å reise tilbake i tiden, men noen har
forklart det slik at dersom de da påvirker de pågående
begivenheter, så forandrer de sin personlige
"tidslinje/begivenhetslinje". Dette forklares bl.a. å
ha det resultat at de ikke kan komme tilbake til samme tid og
"virkelighet" som de forlot. Dette er helt abstrakt og
nesten umulig å forstå for de fleste av oss, inkludert meg selv!
Og kanskje nettopp for helt å unngå mulighetene
for å havne i en slik "felle" - så ble hele tidsreisen som
Michel hevder han fikk oppleve, gjort via et 4-dimensjonelt/astralt
besøk i denne jordens hukommelses-bank -og derved "inn i
fortiden."
Denne " hukommelses-bank" beskrives av
mange kilder, også nevnt foran, og i boka som refereres her kalles
den en vibratorisk "kokong/sfære" som ligger som et felt
rundt Jorden - og vibrerer på et MEGET høyt vibrasjonsplan. Dette
"felt" inneholder som sagt alle vibratoriske avtrykk av alt
som er skjedd på planeten i "alle plan og dimensjoner".
Via teknikk som romfolk råder over kan disse vibrasjoner avleses og
vises på 4d-skjermer, men for direkte selvopplevelse av
begivenhetene, må man selv "over i" sin egen
astrale kropp. Den er som en "mer høyt-vibrerende
kopi" av det ytre skallet ("kroppen"), og har helt
andre muligheter for følelses-opplevelser. Dette fordi det er denne
som i virkeligheten mottar/vidreformidler de elektriske
impulser/tankebilder fra de ytre, kroppslige sanser via hjernen, og
formidler dem samtidig opp til "Overselvet". Den blir å
jevnføre med et slags "personlig lydhode" som kan
"avlese båndet av alle klodens hendelser". Skjønt nå er
jo lydbånd "ute" og en bedre analogi er kanskje lesehodet
til "klodens harddisk" - som er dens magnetiske
hukommelses-felt. Jf. Thao så er astrallegemet et slags
"organ" for Overselvet og vår personlige
"helhetskropp" av alle de vibratoriske lagene/kroppene.
Disse som vi opplever gjennom i de særlige dimensjoner/virkeligheter
bl.a. "på andre siden/etter døden" - og hvor mye vi kan
oppleve der, avhenger av utviklingsgraden av disse våre
"åndelige legemer".
Men astralkroppen er altså samtidig et selvstendig
sanselegeme, og det er bruken av dette som muliggjør besøk inn i
klodens hukommelses-lager, eller "harddisk".
Altså fortelles det i boka - som også Rampa's
bøker beskriver - at disse romfolk har trent opp evne til å kunne
tappe eller "lese i" dette jordens indre tidsbibliotek,
direkte via astralkroppen. Og det sies også i boka at noen kan få
"tilfeldige" kontakter til samme sted gjennom drømmer, men
at det krever stor trening å kunne nyttiggjøre seg det –
dvs. å kunne ta denne kunnskapen "helt gjennom" til den
fysiske dagsbevissthet via "hjernen". Hjernen er som nevnt
en "fysisk radiosender" som overfører informasjon eller
"sendinger" til og fra astralkroppen og de øvrige åndelige
legemer, og videre opp til "jeg’et" – som er
"oppleveren bak/over alt", og som samtidig lagrer alt i sitt
personlige hukommelses-legeme "automatisk". Men samtidig kan
vesener på de høyere plan se inn i og "dele" hverandres
personlige "harddisker"/hukommelses-detaljer. For saken er
at "alt lagres", selv om vi nå i vårt nåværende
utviklingsstadium har en minimal evne til å ta dette fram i
dagsbevisstheten. Martinus-symbolet over "grunnenerigienes
kombinasjoner" viser på en genial enkel måte hvordan vår
dagsbevisste (-kortids-) hukommelse, går mot sin latente stadium i
utviklingsnivået som et "riktig/fullkomment menneske".
Så langt denne avstikkeren om den åndelige
delteorien bak astral-og hukommelses-feltet slik jeg har forstått
det.
I tilfellet for Michel her, så brukte de en
særlig drikk for å frigjøre astral-kroppen.(dette skjedde altså
mens han var tatt med på en 10dagers FYSISK REISE til kloden
Thiaoouba, som ligger i det område av stjernehimmelen der
"kentauren" er). Han lå på en spesiell seng, og fikk
astrale kroppen koplet fri med full dagsbevissthet og hukommelsesevnen
"plugget til". Dette kan også oppnås via kunstige
stoffer som LSD - men det skal man ikke eksperimentere med!
Slik fikk han selv-oppleve "Lemuria's siste tider".
Fire av hans ledsagere av "den store rase" fra Thiaoouba var
også med på forsøket.
Han så også dyreraser som forlengst er borte fra
Jorden. Han opplevde faktisk også at han selv var inkarnert i
nettopp denne sivilisasjonen på Jorden den gangen, som vi skal se.
*
Jeg har lenge vært på leting etter bøker
som forteller fra slike tidligere sivilisasjoner, og jeg føler at
denne beretningen er reell og virkelig. Men bedøm selv.
Selve astral-reisen til Mu:
De hadde altså lagt seg på spesielle
"avslapningssenger" og inntatt drikken som må ha hatt en
virkning av å separere astralkroppen, og så forteller Michel om hva
han opplevde:
"Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen var
skremt. Plutselig - til tross for at øynene var lukket, var jeg
blendet av fargene i hele spekteret, som danset og skinte. Jeg kunne
se mine tre ledsagere rundt meg; strålende med farger, men samtidig
gjennomskinnelige. Landsbyen ble gradvis uklar under oss. Jeg hadde
den underlige følelsen av våre fire sølvstrenger som forbant oss
til våre fysiske kropper.
Plutselig, var det et lyn av blendende hvitt gull
som krysset mitt syn, og en tid så verken så eller følte jeg noe.
En ball, kule, strålende som solen, men
sølvfarget, dukket opp i rommet og nærmet seg i utrolig hastighet.
Vi "hastet gjennom" - men i det øyeblikk var jeg ikke klar
over tilstedeværelsen av mine ledsagere. Da jeg hadde gjennomtrengt
denne sølvaktige atmosfære, kunne jeg ikke utskille annet enn
"tåken" som omsluttet meg. Det er umulig å si hvor lang
tid dette tok, men plutselig ble tåken oppløst, og avslørte et
rektangulært rom med lavt tak, i hvilket det satt to menn med benene
i kors på praktfulle fargede puter.
Veggene i rommet var fint tilhugde steinblokker,
med motiver fra den samtidige sivilisasjon, med drueklaser som virket
gjennomsiktige, frukter jeg ikke kunne gjenkjenne og også dyr - noen
av dem hadde menneskelige hoder. Det var også menneskelige figurer
med hoder av dyr.
Jeg la så merke til, at mine tre kompanjonger og
jeg formet en enhet, som var som en gassaktig masse, og allikevel var
vi i stand til å skjelne hverandre.
"Vi er i hovedkammeret i pyramiden i Savanasa"
sa Lationusi. Det var utrolig - Lationusi hadde ikke åpnet sin munn,
og enda snakket han til meg på fransk! (Han bruker her ordet
"han" - da han følte at denne var mer
"maskulin"). Forklaringen kom i et glimt: "det er
virkelig telepati, Michel. Spør ikke, for alt vil utfolde seg helt
naturlig, og du vil lære hva du trenger å vite".
(Her kommer Michel med denne kommentar i parentes:
Siden min plikt med å skrive denne bok (som igjen dette er oversatt i
fra - rø), er å rapportere mine erfaringer, må jeg prøve å
forklare så klart som mulig, at i den tilstanden jeg var i på det
tidspunkt da min astralkropp var kommet inn i "psyko-sfæren"
- så var ikke ordene "så, hørte og følte" passende,
eller brukbare, ettersom følelsene 'oppsto' spontant på en helt
annen måte enn det som vi normalt opplever - og selv forskjellig fra
det som vi opplever når vi reiser i astralkroppen. Begivenheter skjer
heller som de gjør i en drøm, og noen ganger svært sakte, andre
ganger i forvirrende hastighet. Deretter, så virket hver ting
innlysende, og jeg lærte senere, at dette var ut fra tilstanden jeg
var i, og fordi den nære oppassing som mine læremestere viste meg).
Så fortsettes rapporten fra opplevelsen i denne
astrale tidsreise til fortidens Lemuria:
Veldig hurtig, så jeg en åpning i taket i rommet,
og rett mot en stjerne. Jeg var klar over at de to figurer utvekslet
"synlige" tanker med stjernen. Fra deres pinealkjerteler,
strømmet "tråder" av hva som så ut som en sølvaktig
sigarettrøk som passerte gjennom åpningen i taket og gikk ut for å
forene seg med stjernen i det fjerne rom.
De to figurer var helt urørlige og rundt dem fløt
et mykt gyllent lys. Jeg viste, takket være mine lærere, at disse
figurer ikke kunne se oss, men kunne heller ikke forstyrres av oss,
siden vi var tilskuere i en annen dimensjon. Jeg undersøkte dem mer
detaljert.
En av dem var en gammel mann med langt hvitt hår
over skuldrene. På baksiden av hodet hadde han en hodekalott, av
safrangult stoff, lik den som bæres av rabbier.
Han var kledd i en løs, gulgylden jakke med lange
ermer som innhyllet ham helt. I den posisjon han satt, var ikke hans
føtter synlige, men jeg viste at de var bare. Hans hender møttes via
fingertuppene, og jeg kunne klart se de lille blåaktige lynglimt
rundt fingrene, som beviste hans store kraft i konsentrasjon.
Den andre figuren virket å være av omtrent samme
alder, til tross for hans sorte, skinnende hår. Bortsett fra fargen
på hans kappe, som var lys oransje, var han kledd på samme måten
som hans kompanjong. Så totalt stille satt de, at de ikke så ut til
å puste.
'De kommuniserer med andre verdener, Michel' ble
det forklart meg. Plutselig forsvant scenen, for å bli umiddelbart
erstattet av en annen. Et palass i formen av en pagode, med taket
dekket av gull, sto foran oss med dets tårn, portaler, dets enorme
vinduer pekende ut mot de strålende haver, og dets hvite springvann,
der vannet fra fontenene gjorde kaskader hvor regnbuer dannet seg fra
strålene fra solen i senit. Hundrevis av fugler pilte i grenene av
trær som var spredd gjennom enorme parker, som fargeflekker i et
bilde med allerede magiske rammer.
Folk kledd i kapper av forskjellige utforminger og
farger spaserte i grupper under trærne eller nær vannbassengene.
Noen satt i meditasjon under blomsterpregede lysthus, som var laget
for komfort og ly. Hele scenen var dominert av et byggverk som kom til
syne i det fjerne bak palasset - en gigantisk pyramide.
Jeg 'viste' at vi nettopp hadde forlatt denne
pyramiden, og at jeg nå beundret det praktfulle palasset i Savanasa -
hovedstaden på Mu.
Bak palasset strakk seg platået som Thao hadde
snakket om. En vei som var minst 40meter bred, så ut til å være
laget av enkelt steinblokk - ledet ut mot platået fra senter i haven.
Den var omkranset av to rekker av massive skyggetrær, hvor det
innimellom var store statuer. På noen av disse statuer var det hatter
med brede kanter, i forskjellige farger.
Vi gled langs denne stien mellom folk på
hesteryggen og andre som red på merkelige dyr med hoder som minnet om
delfiner - dyr som jeg aldri hadde hørt om, dyr hvis eksistens
overrasket meg.
'De er "Akitepayos", Michel, som har
vært utryddet i lang tid ble det forklart meg. Dette dyret hadde
størrelse av en meget stor hest, med en mangefarget hale, som det
noen ganger kunne spre som en vifte, lik til halen av en påfugl. Dets
bakdel var bredere enn hos en hest, dens kropp var av samme lengde.
Forbena var lenger enn bakbena. Hele kroppen, var dekket av lange grå
hår. Da den galopperte, minnet den om måten kameler løper på.
Jeg følte sterkt at jeg ble ledet et annet sted av
mine ledsagere. Vi passerte hurtig folk som spaserte - og enda var jeg
i stand til å ta inn og legge merke til trekk ved språket. Det var
veldig behagelig for øret, og virket å omfatte mange flere vokaler
enn konsonanter.
Straks ble vi presentert for en annen scene -lik
som en film - der en scene kuttes og en annen vises. Maskiner, helt
lik de flygende tallerkener som er kjente for lesere av science
fiction, var opplinjert på et enormt område ved kanten av platået.
Folk steg ut og av dem, til en enorm bygning som uten tvil tjente som
en luftterminal.
På landingsplassen hørtes en fløytende lyd, som
var ganske så tålelig å høre. Jeg ble fortalt at min oppfattelse
av lyden var slik som folket foran oss opplevde den.
Det slo meg at jeg bevitnet det daglige liv av folk
som var usedvanlig avanserte, og som hadde vært døde i tusender av
år! Jeg husker jeg også la merke til stien under våre
"føtter" og innså at det ikke var en stor sten som det så
ut som, men en serie av store heller så presist skjært og satt ned
at skjøtene bare så vidt var synlige.
Fra kanten av platået, hadde vi en panorama utsikt
over en enorm by og havn og bak - havet. Så - på et øyeblikk - var
vi i en bred gate i byen, omkranset av hus av forskjellig størrelse
og arkitektur. De fleste av husene hadde terrasser omkranset av
blomster, hvor vi til tider fikk et glimt av vakre arter fugler.
De mer beskjedne hus uten terrasser, hadde i stedet
vakre blomsterfylte balkonger. Effekten var ganske skjønn - som å
gå i en have.
I gatene så vi folk som enten gikk, eller svevde
20cm over veien, stående på små runde, flygende plattformer, som
ikke lagde noen lyd i det hele tatt. Det så ut til å være en
behagelig måte å reise på. Andre red på hester.
I enden av gata kom vi til en stor byplass - og jeg
var overrasket å ikke se noen butikker eller lignende. I stedet var
et overdekket marked hvor boder viste alle slags ting som både
hjertet eller ganen måtte ønske.
Det var fisk - og jeg gjenkjente tunfisk, makrell,
rokker, - det var kjøtt av mange variasjoner, samt masse sorter av
grønnsaker. Mest fremherskende var dog alle blomstrene overalt.
Tydelig at disse folk elsket blomster, som enten ble båret i håret
eller i hendene. De handlende hjalp seg selv med det de ønsket,
men gav intet i bytte - verken penger eller noe annet som erstatning.
Min nysgjerrighet trakk vår gruppe til hjertet av markedsplassen, og
vi passerte rett gjennom folks kropper - en opplevelse jeg fant
interessant.
Alle mine spørsmål ble besvart mens de oppsto i
meg: "de bruker intet av penger, ettersom alt tilhører
samfunnet og fellesskapet."
"Ingen svindler eller snyter – dette
kollektive- eller "dele-liv" er perfekt harmonisk. Med tiden
har de lært å adlyde de anerkjente og vellærte lover, som passer
dem veldig godt."
De fleste av disse folk var mellom 160 og 170
centimeter i høyde, med brunsort hår- og øyne -veldig lik vår
nåværende polynesiske rase. Det fantes også noen hvite mennesker
blant dem, som var større, omtrent to meter høye, med blondt hår og
blå øyne - og noen sorte i større antall. De sistnevnte var høye -
som de hvite - og så ut til å være av mange typer, inkludert de som
ligner Tamiler og andre som våre aborginere i Australia.
Vi gikk ned mot havnen hvor fartøyer av alle
former og størrelser lå fortøyd. Kaiene var konstruert av
gigantiske steiner, som jeg ble "fortalt" kom fra Notora
steinbruddet i den sørvestre del av kontinentet. Hele havnen var
kunstig anlagt. Vi kunne se noe svært sofistikert utstyr i funksjon -
skips-bygge-maskiner, og utstyr som utførte reparasjoner.
Fartøyene i havnen representerte som jeg sa, et
stor spektrum - fra gammeldagse seilbåter, til moderne seil- yachter
- fra dampbåter til hydrogendrevne lasteskip. Det kjempestore skip i
havna var det antimagnetiske, anti-gravitasjons-drevne skip jeg hadde
hørt om. Når det ikke var i drift, fløt det på vannet, men når
det var lastet med tusener av tonn med last, kunne det reise med
hastigheter av 120-160 km/t like over vannet og uten å lage lyd.
Det ble forklart til meg at de klassiske fartøyer
som var i havna, tilhørte folk i de fjerne land - India, Japan, Kina
(altså dagens navn nevnt her) - land som hadde blitt kolonisert fra
Mu, men som lokalt ikke hadde kunnskap til å dra fordel av denne
teknologi. Med hensyn til dette, lærte jeg også av Lationusi, at
lederne på Mu holdt mye av deres vitenskapelige kunnskap hemmelig,
for eksempel kjernefysisk energi, anti-gravitasjon og ultralyder.
Denne politikk sikret at de vedlikeholdt deres overherredømme på
Jorden og garanterte deres sikkerhet.
Scenen ble "kuttet" og vi fant oss selv
tilbake på "landingsfeltet" med nattutsyn over byen. Den
var opplyst, helt jevnt, av store kupler, på samme måten som Ra's
Vei - veien som leder til palasset i Savanasa. Kupler plassert i
uthogde søyleganger langs gata opplyste den som om det var dag.
Det ble forklart meg at disse kupler, som alle var
sfæriske i form, forvandlet kjerne-energi til lys og hadde kapasitet
å kunne virke i tusener av år inn i fremtiden uten å brenne ut. Jeg
må innrømme jeg ikke vet hvordan, men godtok at det måtte være
slik. (merknad – Lobsang Rampa forteller at da han ble tatt med
til "cave of the ancients" - så han at hulen var opplyst av
den slags lys, som ble fortalt å lyse i tusener av år – matet av
ufarlig "kjernekraft".)
En annen scene - og det var dagslys. Den store
aveny og palass-hagene var blitt invadert av folkemengder som var
kledd i skinnende tøy, og det var en kjempemessig hvit kule satt på
toppen av pyramiden. Tilsynelatende hadde kongen - som jeg hadde sett
meditere i pyramiden, nettopp dødd forut for folkeforsamlingen.
Med mye støy, eksploderte kula og et enstemmig rop
av glede steg fra folket. Dette forbauset meg, ettersom død vanligvis
fremkaller tårer, men min ledsager forklarte det:
‘Michel! Du husker ikke leksjonen vi lærte deg.
Når den fysiske kroppen dør, blir det astrale vesen frigjort. Disse
folk vet dette og feirer begivenheten. Innen tre dager vil
astralkroppen til kongen forlate Jorden for å forenes med Den Store
Ånd, for denne kongen har ledet på en eksemplarisk måte gjennom
dette siste livet på Jorden, til tross for veldig store plikter og
oppgaver som kreves av ham'.
Jeg hadde intet svar og følte meg skamfull for min
glemsomhet.
Plutselig forandret seg scenen igjen. Vi fant oss
selv foran trappen på palasset. En stor forsamling var foran oss så
langt vi kunne se, og ved siden av oss var en samling av
rangspersoner, inkludert en type kledd i det fineste tøy. Dette var
den nye kongen på Mu.
Noe rundt ham tiltrakk min oppmerksomhet. Han var
kjent - det var som om jeg kjente ham, men kunne ikke helt gjenkjenne
ham slik han var utkledd. Svaret kom i et glimt fra Lationusi (en av
hans ledsagere fra Thiaoouba): ‘det er meg, Michel, i et annet liv.
Du gjenkjenner meg ikke, men du er klar over mine astrale vibrasjoner
i den kroppen.'
Faktisk kunne Lationusi se seg selv i et tidligere
liv!
Fra hånden til en av rangspersonene, mottok den
nye kongen en strålende hodekrone som han satte på seg selv. Et rop
av glede steg fra folkemengden. Kontinentet av Mu - den høyeste
utviklede nasjon på planeten og herskeren over mer enn halvdelen av
den - hadde fått en ny konge.
Flokken virket ekstatisk av glede. Tusener av små
ballonger svevde inn i himmelen, og et orkester begynte å spille.
Musikerne i orkestret som talte minst 200, spilte fra stasjonære
flyvende plattformer som var rundt ved haven, palasset og pyramiden.
På hver plattform spilte en gruppe musikere sammen på fremmede
instrumenter, og på en slik måte at lyden ble fordelt som gjennom
gigantiske stereofoniske høytalere.
Musikken var ikke det vi er kjent med. Ved siden av
en fløyte som lagde toner av en veldig spesiell frekvens, så skapte
alle instrumentene lydene av naturen. F.eks. hylende vind, summing av
bier i blomster, fuglesang, lyd av fallende regn osv.
Jeg hadde aldri forestilt meg at mennesker, uansett
hvor avanserte, kunne utføre slik en prestasjon som dette orkester
arrangement.
Folkemengden, adelsmennene og kongen, virket å
oppleve musikken innefra sine sjeler, så begeistret var de. Jeg ville
ha likt å bli videre for å høre mer, for å kunne bli impregnert
med disse naturens sanger. Selv til min astrale tilstand, så trengte
musikken inn, og effekten var trollbindende. Men jeg ble minnet på at
vi ikke var "her" for nytelse… og scenen forsvant.
Straks ble jeg vitne til et særlig møte - mellom
kongen og seks av hans rådgivere. Jeg ble fortalt at saken var
alvorlig når kongen bare møtte med disse seks. I neste scene hadde
kongen blitt eldre - det var fra 20år senere, alle virket alvorlige
da de diskuterte seismografer. Mens de snakket begynte palasset å
riste som løv på tre i vinden. Kongen reiste seg med øynene vide av
overraskelse og frykt. Hans to rådgivere falt av stolene.
Scenen forandret seg og vi var ute. Månen var full
og belyste palassets hage. Alt hadde så blitt stille - altfor stille.
Den eneste lyd som hørtes, var et drønn og rumling som kom fra
kanten av byen. Plutselig løp tjenerne i alle retninger. Flere av
søylene som støttet globene som opplyste avenyen, veltet mot marken
-knust! Kongen og hans tjenere entret en flyvende plattform, som
siktet inn flyplassen. Vi fulgte dem. Rundt fartøyene på plassen og
i terminalen hersket forvirring. Noen folk bykset mot fartøyene, med
skubb og dytting. Kongens flyvende plattform beveget seg raskt mot en
av fartøyene som sto adskilt fra de andre - han og hans følge boret
det. Andre skip hadde allerede lettet da en øredøvende lyd steg fra
Jordens dyp - en merkelig vedvarende lyd som torden.
Flyplassen ble plutselig revet fra hverandre som et
stykke papir, og en voldsom søyle av ild omsluttet oss. Fartøyet som
nettopp hadde tatt av, ble fanget i midten av flammene, og
eksploderte. Folket som løp på flyplassen forsvant i sprekken.
Kongens fartøy, som fortsatt var på bakken, tok fyr og eksploderte.
I dette øyeblikk, som om kongens død hadde vært
et signal, så vi den store pyramiden velte som en hel blokk ned i en
sprekk som øyeblikkelig utbredte seg langs platået. Pyramiden hadde
balansert et øyeblikk på kanten av sprekken, og så, med en voldsom
skjelving, ble den svelget i flammene.
Igjen forandret scenen seg. Vi hadde et bilde av en
sjøhavn og byen som virket å bølge som havet. Bygninger begynte å
falle sammen, ledsaget av fryktsomme rop i scener av skrekk som kom og
gikk i flammene.
Øredøvende eksplosjoner fra det jeg forsto var
fra dypt under Jordens overflate. Hele byer stupte ned i kløfter.
Havet flommet inn for å fylle de enorme kløftene som ble dannet, og
plutselig sank hele Savanasa-platået ned i vannet, som en enorm båt,
men mye raskere. Voldsomme virvler ble dannet og inne i dem, kunne jeg
se folk som desperat klynget seg til vrakdeler, der de forgjeves
prøvde å overleve.
Det var skremmende for meg å bevitne slik en
katastrofe, enda jeg viste at det skjedde for 14 500 år siden.
Vi begynte en rask overflyging over resten av
kontinentet, og overalt de samme katastrofer. Vann kom i gigantiske
bølger over de gjenværende sletter og oversvømte dem. Vi ankom en
vulkan som hadde utbrudd, og i nærheten så vi klipper som begynte å
beveges i jevn bevegelse, som om en gigantisk hånd løftet dem over
lavaflommen og skapte et fjell foran øynene på oss. Dette virket å
ta kort tid i hendelse, slik som platået ved Savanasa hadde
forsvunnet.
Scenen forsvant igjen, for å bli gjentatt av en
annen.
'Vi ankommer Sør-Amerika, Michel, hvor kataklysmen
enda ikke hadde noen effekt. Vi vil se på kysten her, og havnen ved
Thiacuano. I tid har vi gått tilbake til nettopp før det første
skjelvet, da kongen av Mu møtte sine rådgivere.'
Vi var på bryggen på den store havnen ved
Thiacuano. Det var natt, og fullmånen lyste opp landet, skjønt den
skulle snart gå ned. I øst bebudet det svake lyset om snarlig
daggry. Alt var stille. Vaktmenn patruljerte bryggen hvor flere båter
lå.
Noen entret en bygning med et svakt lys. Her kunne
vi se noen av de runde lysglober vi kjente fra Mu, men bare noen få.
Vi fløy over kanalen, hvor mange skip kunne
iakttas mens de dro i retning av innlanshavet (som nå er i dagens
Brasil).
Vår gruppe stoppet på broen på et vakkert
seilskip. En svak bris fra vest trykket på bakfra. Det hadde små
seil, som det hadde tre master på dekket, ganske moderne i formen og
kanskje 70m i lengde. Bedømt etter formen på skroget, skulle det
kunne gå ganske fort i åpent hav.
Et øyeblikk senere, var vi i kabinen med mange
senger - alle okkupert.
Alle sov, bortsett fra to menn rundt 30år, som ut
fra utseende antakelig kom fra Mu. De satt ved et bord, oppslukt av et
spill. Min oppmerksomhet ble dratt til den eldste med sort hår som
var knyttet bak med et rødt skjerf. Jeg ble tiltrukket ham som et
stykke jern tiltrekkes en magnet, og i det øyeblikk var
jeg ham.
Da jeg først passerte gjennom ham følte jeg som
en "elektrisk" følelse, og en følelse av kjærlighet som
jeg aldri før hadde følt trengte inn i kroppen. Jeg følte en
udefinerbar enhet med ham, og jeg passerte gjennom ham igjen og igjen.
'Dette skal forklares Michel. Gjennom denne mann er
du gjenforent med din astralkropp. DET ER DEG, i en av dine tidligere
liv! Men du er her som en observatør, og det er ingen hensikt å
forsøke gjennomleve den tiden. Bli ikke involvert!'
Med beklagelse, fulgte jeg mine kompanjonger
tilbake til broen.
Plutselig, i det fjerne i vest, hørtes en høy
eksplosjon, og så en til - nærmere. Mot vest begynte himmelen å
gløde. Enda nærmere, og hyppigere og vi så utbruddet av en vulkan
som lyste opp den vestre himmelen i en radius på ca 30km.
Ved kanalen og i havnen ble vi vitne til en
febrilsk uro der skrik og sirener lød.
Vi hørte løpende fottrinn og sjømennene under
oss spredtes på broa. Blant dem kunne jeg se sjømannen som
"bar" min astralkropp, likeså skremt som de andre, og jeg
følte en enorm bølge av sympati til det panikk-slagne 'selvet.'
I utkanten av byen, i gløden fra vulkanen, så jeg
en skinnende sfære fly hurtig opp mot himmelen, og omsider forsvinne
av syne.
'Ja, det var et av våre romskip'- forklarte Thao.
'Den vil observere kataklysmen fra stor høyde. Det er 17 mennesker om
bord som vil gjøre hva de kan for å hjelpe overlevende, men det vil
være lite. Se…'
Marken begynte å riste og buldre. Ytterlig tre
vulkaner åpnet seg under havoverflaten nær kysten, bare for straks
å bli fylte med vann. Samtidig skaptes en bølge av ca 40m
bølgelengde som fosset mot kysten med infernalsk lyd. Men før den
nådde byen og landet bak, så steg en stor part av kontinentet -
hurtig, og blokkerte bølge-angrepet. For å se bedre steg vi høyere.
Jeg så også et gigantisk dyr som løp febrilsk vekk fra levende
begravelse.
Skrikene fra folk nådde oss som et 'Dante-skik'.
De var lammet av panikk, for de steg opp med byen - som i en heis, og
det virket som hevelsen ikke skulle stoppe.
Båtene hadde blitt knust til pinneved mot
steinklipper, og jeg så hvordan sjømannen vi hadde forlatt ble
bokstavelig pulverisert. En av mine "selv" hadde nettopp
dratt tilbake til sitt opphav.
Det virket som om Jorden ble helt omstøpt i
formen! Byen forsvant mens tykke, mørke skyer rullet inn fra vest,
med regnskyll av lava og aske spydd ut fra vulkanene. To ord av
beskrivelse kom opp i tankene i det øyeblikk: 'enormt og
apokalyptisk'.....
(slutt utdrag fra boka)
|
bildet under av FØRSTE boken som er utsolgt; og det
mest sentrale fra den er også med i oppfølgeren. Denne første boka kan
også oversendes i pdf-format for kr50 som mailvedlegg eller kr 98 inkl
porto på en tilsendt cd.
SAMLE-TILBUD: bestill den nye utgaven av
boka (Jordens Kolonisering fra Kosmos), og få med i samme forsendelse; CD i
pdf-format med JORDENS
FJERNHISTORIE I NYTT LYS, samt en nybearbeidet utgave av boken "lightyears"(GUDENE
kommer TILBAKE) i norsk oversettelse. Denne siste med utvidet
bildemateriale - alt på samme cd-plate i filformatet "pdf"(for
AcrobatReader) for utskrift på egen skriver, eller alternativt lesing via
egen skjerm. Altså både bok og cd-plate for kr 298 inkludert
porto/frakt. Spesifiser da at du vil ha både boka og cd i samme
forsendelse, for derved å spare endel.
forfattet av ingeniør Rune
Øverby, som har forsket 25
år på temaet "kontakter til utenomjordiske" og de konkrete
opplysninger fra dette vedr. vår kosmiske historie, som også peker på en meget
sannsynlig vei som denne klode videre vil gå. Og dette er da også et hovedtema
i det 4.kapittelet ("et internasjonalt verdensrike under
skapelse") av Martinus-boken "Livets Bog" del
1, som delvis sammenholdes med deler av informasjonen i denne nye boka.
bildet over: boka tar ikke primært opp
kornsirkler, men jeg mener bestemt at fenomenet er et vekkesignal fra
"gartnerne" - de som sådde jorden; altså våre kosmiske "eldre
søsken"
flere
nyere indikasjoner på kosmisk kaos for 3500 år siden
hovedside |
mp3 ref.from
Randolph Winters om denne saken/kontakten (og da spes.hans bok
THE PLEIADIAN MISSION) +
audiobook
of this last in mp3
|