Utdrag fra den nye (høsten 2005) boken:

KONTAKT MED ANDRE VIRKELIGHETER

Som er den 4.bok av KAREN SOFIE THORSTENSEN

nb: den første boken fra Karen-Sofie, pluss bok 2-  er nå tilgjengelig som ebook/cd for ca kr 75 - mail 

henne på karen.sofie.thorstensen@gmail.com  eller ring 22717043

bildene i tillegg av bokforsidene  i denne artikkelen, er ikke fra den nye boka, men fra div.kunstnere



  video-intervju- let ned på http://www.youtube-2.net/STARSEED/

intervju om KST sitt forrige liv i HOLLAND for "ca 110år siden" - intervju gjort i april 2017

formatet er A5-15x21cm, 225 sider- pris: kontakt tlf.22717043 eller mail for bestilling eller forespørsel

e-mail er: karen.sofie.thorstensen@c2i.net


 

Boken er en fortsettelse av hennes tidligere bøker med beskrivelser av personlige møter med de åndelige hjelpere og besøkende fra andre plan/frekvenser/virkeligheter. For den allment rådende "illusjon" er jo at kun denne verden er virkelig. Vitenskapen har for lengst funnet ut at vår "verden" kun er en kollektiv vibrasjonsmasse av frekvenser - vi er i virkeligheten kun midt i et hav av "små" partikler som kalles atomer. Men det er mest "tomrom" mellom atomene - så illusjonen er at noe er "fast".

Hennes opplevelser er altså av paranormal art og boken er da delvis en "dagbok" - rapporter - fra disse møter/syn av ikkefysiske vesener eller mennesker som kommer på nattlige (vanligvis) besøk i hennes leilighet i Oslo. Hun har hatt denne evne til å se inn i andre virkeligheter siden hun fikk den innledende kontakt til andre plan tidlig på 90tallet.

bildet er baksiden av boken.

***

Og boken har også vakre, åndelig dikt samt noen oppsummeringer av noen grunnleggende åndelige sannheter som den "søkende" vil gjenkjenne som sannhet - og disse ord kan ikke gjentas for ofte i vårt åndsdøde, ytre samfunn på sitt nåværende "blinde" stadium:

Utdrag fra side 28- der hun har sitat fra boken til IAN LAWTON som heter "The book of the soul".:

Sjeler reinkarnerer

Gjentatte ganger vender vi tilbake til den fysiske verden, til vi har oppnådd nok erfaring og balanse til å avslutte vår reinkarnasjonssyklus. De åndelige sfærer inneholder uttallige variasjoner av forskjellige omgivelser i hvilke videre karmisk utvikling må skje før vi noensinne kan komme i nærheten av gjenforening med den høyeste kilde.

Den eteriske virkelighet er styrt av vår oppfattelse av virkeligheten.

Vi opplever hva vi venter eller ønsker å oppleve i den åndelige verden og preger våre omgivelser med større eller mindre grader av kvasifysisk form, avhengig av vår grad av utvikling. Derfor hvis vi kollektivt eller individuelt preger (skaper) konstruksjoner som for eksempel "helvete" eller "demoner" med nok psykisk kraft - kan de muligens ta på seg en viss overfladisk og ikkepermanent virkelighet.

Vi går giennom vårt forhenværende liv og planlegger vårt neste.

I livet mellom inkarnasjoner får vi ubegrenset støtte og veiledning slik at vi kan se på og gjenleve liv vi har levd tidligere, og lære hvor vi var suksessfulle og hvor vi feilet. Den samme assistanse er der for oss for å hjelpe oss til å velge og planlegge vår neste inkarnasjon, ofte sammen med andre sjeler som vil ha et nært samarbeid med oss i vårt neste liv.

All karma involverer lærdom.

Høyere opplyste sjeler velger ofte bevisst vanskelige livsomstendigheter for å hjelpe dem til å lære viktig lærdom og for å videreutvikle seg og bedre sin karmiske balanse og erfaring. Disse livsomstendigheter representerer ikke straff for forgangne overtredelser. Lavere utviklede sjeler gjør muligens ikke den beste bruk av veiledningen som er der for dem i mellomlivet, og deres liv viser ofte gjentagende (ikke fremadskridende) mønstre. Dette gir dem bare flere fremtidige muligheter til å lære de lekser som har unngått dem i fortiden, og skal ikke forstås som en mekanisk karmisk prosess av handling/reaksjon eller "høste det vi sår".

Det finnes ingen fordømmelse i den åndelige verden.

Vi blir aldri fordømt av høyere vesener i mellomlivet. Enhver fordømmelse kommer - hvis i det hele tatt - fra oss selv.

Balanse, tilgivelse, tro og tålmodighet er absolutt nødvendig.

Vi trenger alle å lære og bruke noen enkle regler for engasjement og orden i det fysiske livet, uansett hvor vi står karmisk. Vi trenger å balansere og moderere våre reaksjoner og følelser - om de angår lykkelige eller ulykkelige omstendigheter, suksess eller nederlag. Dette fordi sterke uløste følelser alltid lader opp en enorm karmisk kraft. Når vanskelige ting skjer må vi tilgi, eller enda viktigere, vi må tilgi oss selv, og vi må bruke vår intuisjon for å forsøke å holde oss på vår "valgte vei" og å være tålmodig og ha tro når vi fullbyrder vår plan - uten frykt. Dette sikrer at vi opprettholder en progressiv heller enn repeterende karmisk drivkraft.

Vi har alle fri karmisk ville.

Ingenting skjer uten grunn, ei heller vil en hevngjerrig eller selvmotsigende/inkonsekvent Gud avgjøre vår skjebne. Vi planlegger hovedtrekkene i livene våre på forhånd, men vi har fri vilje til å velge andre veier. Fremtiden er ikke forutbestemt, den eksisterer kun som en serie av mer eller mindre sannsynlige muligheter. Vi er, både individuelt og kollektivt, mestre over vår egen skjebne."

Her en opplevelse bekrevet på side 116

 

Natten 25-26. april 2004

Klokken tre om natten våknet jeg av en følelse av at jeg ikke var alene. Jeg kjente at det var stor aktivitet i rommet. Det har slått meg at ansiktene jeg blir vist på gardinen blir vist meg fordi jeg skal rette oppmerksomheten mot det som skjer der og ikke se meg rundt i rommet. Denne gangen så jeg rett opp over sengen min, og der sto en stor, kraftig mann. Jeg så at skikkelsen var vannklar inni og ellers så jeg kun omrisset. Det minnet meg om den rasen jeg har nevnt før som kalles Ranthia. Skikkelsen var større enn et vanlig menneske. Det var et sjokk å se noen så nær sengen min. Han sto helt inntil madrassen. I det samme forsvant han foran øynene mine og jeg kjente en sterk energi som gikk inn i kroppen. Energien var spesielt sterk i de tre nederste chakraene. Dette var kjente følelser som jeg ikke hadde opplevd på mange år. De minnet meg om de aller første møtene jeg hadde med mine utenomjordiske venner.

Jeg lå helt stille og fokuserte på det som skjedde. En uke før denne hendelsen hadde jeg sparket borti sengen og brukket en tå. Jeg kjente hvordan en sterk energi gikk inn i den skadde foten. Den brant av varme - det er det siste jeg husker. Jeg har forsøkt å huske mer, men det er helt blankt.

Natten 5-6. mai 2004

Jeg drømte. I drømmen svevde det en enorm nattsvermer rundt meg. Jeg våknet med et rykk og idet jeg åpnet øynene så jeg en skikkelse gå rundt sengen. Den var gjennomsiktig, men jeg kunne tydelig se omrisset av kroppen. Skikkelsen hadde menneskelig kropp, men ikke hår. Bak skikkelsen strømmet det noe som så ut som energi. Det kom ut fra ryggen. Det så ut som tynne silketråder som hang i luften bak kroppen. Skikkelsen gikk raskt mot veggen og forsvant rett ut. Normalt svever de opp i luften og forsvinner ut av vinduet, men denne personen gikk rett ut gjennom veggen.

Jeg så at det var mange andre i rommet for jeg kunne se toppen av hodene på flere i forskjellige høyder. Jeg kjente en energistråle bli sendt inn i det ene øret mitt. Det pulserer og krisler når den går inn i øret. Dette har jeg kjent helt siden jeg begynte å få besøk for over 10 år siden. Noen ganger får jeg det i begge ørene samtidig og det kiler når det skjer. Denne gangen kjente jeg for første gang samme strålen av energi gå inn i halsen min. Jeg tror den gikk direkte inn i en blodåre. (Mange måneder senere fikk jeg smerter der strålen hadde truffet. Det var en betennelse som spredte seg via lymfesystemet til store deler av overkroppen. Jeg tror mine venner så hva som var i ferd med å skje og prøvde å stoppe utviklingen. Jeg gikk på en måneds sterk antibiotika-kur før jeg ble kvitt smertene. I det jeg ikke visste hva som var i veien med meg ble det mange tøffe måneder. Legen min ga uttrykk for at "it's all in your head!" Typisk.

Alle som har besøkt meg siden jeg begynte å se dem har menneskelig form. Jeg har vurdert om de kommer fra astralplanet siden de ser sa menneskelige ut, men jeg vet at de utenomjordiske fra høyere frekvenser kan vise seg i den formen de ønsker, og velger nok å vise seg i menneskelig form for ikke å skremme. Kanskje er de virkelig lik oss, jeg kan ikke være sikker, men hadde de vært "avdøde" fra astralplanet ville de ha vist seg med hår, og ingen av dem jeg ser har hår. De har glatte hoder og hvis de har på seg tøy så må det være trange, ettersittende drakter. Jeg ser mer og mer ettersom tiden går, og det er en spennende utvikling.

Noen dager etter fikk jeg igjen besøk av mine venner. På gardinene så jeg de mest utrolige levende bilder. Jeg rev blikket vekk fra "filmen" og så opp rett ved sengen, og der sto det en stor, gjennomskinnelig mann med hodet lett på skakke og så ned på meg. Raskt sendte jeg ut tankene:

"Jeg ser deg - jeg erkjenner deg!". I det samme forsvant han foran øynene mine.

***

 

her fra en av de siste opplevelser før boken ble trykket sensommer 2005. Her får hun et bilde av en tidligere sivilisasjon på Jorden som ødela seg selv i atomkrig. Jf. andre kilder har dette skjedd MANGE GANGER FØR her på Jorden , og sies å være en nødvendig erfaring for "klodevesener" i deres makrokosmiske vekst mot lyset:

Natten 27. mai 2005

Av og til når jeg føler meg litt nedfor viser de meg blomster når jeg lukker øynene om kvelden. De viser meg små skogsområder med klynger av blå villblomster omgitt av trær og lyng. Jeg tror de vet at jeg elsker de små, sarte blomstene for jeg ser nesten aldri andre farger. Blomstene ligner på blåveis, men er enda vakrere. Denne kvelden lukket jeg øynene og så en gravlund med klynger av de blå blomstene. Gravsteinene sto horisontalt fra mitt synspunkt. Plutselig skiftet bildet fra levende film til bilder. Bildene skiftet stadig, og hele tiden var det fra den samme gravlunden.

Jeg så bilde etter bilde, og det gikk raskere og raskere. Jeg så et hjørne av den lille gravlunden hvor det sto gravstener, men plutselig ble de borte og erstattet med kantstein og et bed med grønne vekster isteden. Et pyntetre jeg hadde sett tidligere var plutselig borte og beplantningen forandret seg. Det var som om jeg for hvert bilde raste bakover i tid. Fargene var klare og det var hele tiden dagslys. Jeg hadde sett minst hundre bilder i rask rekkefølge da det kom en liten pause. Så kom et nytt bilde som sto der lenge. Alt var forandret. Lyset var borte og gravstenene så meget gamle ut. Alt var dekket av et tykt lag med støv. Jeg visste at jeg var flere hundre tusen år - antagelig enda lenger - tilbake i tid. Gravlunden så helt forlatt ut og hele bildet var et deprimerende syn. Bak gravstenene så jeg et slags stengjerde. På kanten av gjerdet så jeg forskjellige tegn, de kunne minne om de egyptiske, men var allikevel helt annerledes. Istedenfor de skarpe strekene i de egyptiske hieroglyfene var strekene her runde. Språket - og det er jeg sikker på at det var - var skrevet med masse små runde tegn satt sammen på forskjellige måter. Kunne dette virkelig være skrevet av en jordisk nasjon?

Svaret var sjokkerende. Det tykke laget med støv var ikke vanlig støv, men nedfall fra en atomeksplosjon. Jeg fikk en sterk følelse av at dette var en sivilisasjon som hadde levd på Jorden for millioner av år siden (kanskje enda lengre) og som hadde ødelagt seg selv med atomkrig.

 Nå husket jeg at jeg hadde lest en "Seth"-bok for mange år siden. Bøkene er skrevet av Jane Roberts og hennes mann, Robert Butts. Jane Roberts kanaliserte en sjel ved navnet "Seth". Dette var i 60-70 og 80 årene. Der fortalte "Seth" at det faktisk hadde vært en sivilisasjon på jorden som hadde ødelagt seg selv med atomkraft. Etter en slik tragedie måtte det helt sikkert gå flere tusen år før Jorden igjen var beboelig. (se mer nederst på siden om dette).

****

videre på samme siden (s.138):

De aller fleste mennesker godtar utviklingslæren -om at vi stammer fra apene, (men hvorfor finnes det da aper fremdeles)? Jeg vet det er litt søkt, men hvorfor skulle den arten ape som vi stammer fra fremdeles være ape, eller var det bare noen få aper som utviklet seg til mennesker? Jeg vet det er kontroversielt, men jeg tror at noen mennesker har utviklet seg på Jorden, og at de har eksistert her som mennesker mye lenger enn vitenskapsmennene sier. Jeg tror faktisk de fleste av oss kommer utenifra.

Menneskerasene på Jorden er så forskjellige utseendemessig, hvordan kan vi da alle stamme fra en type ape? En kineser ser ganske annerledes ut enn en nord-europeer. De er generelt mye mindre og har skrå øyne. De forskjellige rasene skiller seg tydelig fra hverandre (på utsiden!), og så skulle vi alle komme fra samme kilde - apen? Jeg (tror) at forskjellige raser fra andre planeter har slått seg til her - eller besøkt oss, og at de har lagt igjen sine gener i mange av rasene på Jorden. Jeg tror at de menneskelige gener stammer fra forskjellige steder i universet.

(mer om dette + her - og noe mer på engelsk)

En forklaring på at en afrikaner er mørk og at vi er lyse i huden er naturligvis resultatet av at vi lever i solfattige strøk, og at afrikanerne trenger mer pigment fordi de lever i sterk sol. Det er et resultat av naturlig utvikling og de forhold de forskjellige rasene lever under. Det finnes mørkhudede raser for eksempel i Andromeda galaxen som er nesten helt lik oss. Jeg er naturligvis ikke helt sikker på noe (og det skulle jeg ønske vitenskapsmennene også kunne innrømme iblant), men jeg føler sterkt at det jeg her skriver stemmer. Tiden vil vise - og det tror jeg kan ta lang tid siden de fleste mennesker på vår planet ikke engang tror at det finnes liv andre steder i universet - og langt mindre at de i så fall skulle være istand til å besøke Jorden. (Og tar jeg feil skal jeg ta meg en liten tur ned fra astralplanet for å skrive en artikkel i V.G. om hvor feil jeg tok for 100 år siden).

****************

 for bestilling eller forespørsel 

tlf.:  22717043

e-mail er: karen.sofie.thorstensen@gmail.com eller via facebook (søk navnet)

forfatteren for noen år siden

tlf.i norge: 22717043

hennes 3.bok er også meget spennende og kan bestilles fra forfatteren


hovedsiden

nb: den første, og også den andre  boken fra Karen-Sofie er nå tilgjengelig som ebook/cd for ca kr 75 - mail 

karen.sofie.thorstensen@gmail.com  eller ring 22717043

-nå igjen tilgjengelig, takket være jobben med å innscanne det som jon-birger i fredrikstad har gjort- takk JBH for den viktige jobben!!!

 



 

Atomic war is not new to this modern generation of humanity. The dangerous atomic sciences have been discovered and employed on Earth before, and never yet has Earthman failed to destroy himself and his entire civilization, even on a worldwide scale along with him. It has never assisted humanity to newer and loftier goals!

Some other sites of waste residue left by prehistoric atomic blasts may be found in Monument Valley, Arizona, the Bakaa Valley in lebanon, the West Australian Desert, and northwest of Cuenca, Ecuador, and there are more...

Meier says: "Asket furnished many other explanations, but which I am not permitted to tell. They deal, without exception with events of the past which will not have full meaning until the future. How those events are connected to and influence the future was explained.."

This time travel visit to sites of earlier atomic devastation in conflicts that wiped out entire cities is of special interest to our society in this 'modern age, and of particular interest to some of the investigators in this case, because we have personal knowledge of and have handled evidence of the ruins of such a blast of stupendous magnitude on the eastern slopes of the Andes a few dozen miles northeast of Cuenca, Ecuador. The best estimate of time of that event that we have been able to obtain, based on specimens of the vitrified waste material brought back in 1972, was that the pumice block was subjected to such heat that it turned it to glass somewhere between 6,000 up to 12,000 years ago. We then undertook a search for supporting evidence and found a good deal.

Meier was told that the destruction of Sodom and Gomorra was from a similar blast, and we may observe that some of the purification rites described in the Old Testament sound very much like radiation decontamination, and radiation effects and their treatment today.

The RAMAYAMA, an epic poem of ancient India, variously dated from 500 B.C. to as far back as 3,000 B.C., is a collection of historical legend narrated by the Indian Sage, Narada, to the court historian Valmiki. These are the "Pearls of Wisdom" which inspire certain Indian sects today. It describes, among other things, Rama, son of Desaratha, King of Ayodha, in Northern India, as dueling with Ravana in celestial cars, fighting in the sky, and of destroying Ravana in Lanka (a former continent in the Indian Ocean, the remains of which are now known as Ceylon) with (atomic) missiles. Rama's father, King Desaratha, was said to have "sprung from an ancient star race", descendents of the "Kings of the Stars", space beings, who ruled India then. These celestial cars where"circular in shape, golden in color and radiant to look up-on," and where"drawn by steeds like the solar ray". After the death of his wife, Sita, Rama lived alone and held secret conferences with a "heavenly Messenger", like the biblical prophets meeting the Lord. Years later, Rama left Ayodha in a celestial car and entered Heaven. (Here we have another direct assumption into heaven in the manner of our own biblical Elija.)

Ramachandra Dikshitar, in his WAR IN ANCIENT INDIA, McMillan, London 1945, translates the Samaranganasutradhara by King Bhojadena, eleventh century, as saying that there whereflying machines which could attack visible and invisible objects, ascending, cruising thousands of miles in all directions in the atmosphere, and even mounting to the stellar regions (deep space).

The Bishma Parva, on page 44, describes the conflict between Arjuna and Bhisma, where it states that the enemy invoked a celestial weapon "resembling fire in effulgence and energy".

The Mahabarata, one of the oldest books in the world, describing the Bharat war in Northern India, paints a picture of a great and noble civilization destroyed in an 18 day war. In one battle, reported in the Samsaptakabadha Parva (page 58), the craft are described as being circular in form and capable of "forward, backward and diverse other motions..."

James Churchward, in THE CHILDREN OF MU, referring to millenniums-old records, claims this war was fought about 20,000 B.C.) Chandra Roy, in his translations from the Bishma Parva, described the Brahma-Danda (Brahma's Rod), as infinitely more powerful than even Indra's Bolt. The latter can strike only once but the former can even strike whole countries and entire races from generation to generation! This sounds very much like a radiation weapon to us.

The Mahabarata also describes the flying vehicles used by the invincible Celestials, as the Vimana, a double-decked, circular craft with a dome having portholes. It flew with the "speed of the wind" and gave forth a "melodious sound". It could "stop and remain motionless in the sky" and it "soared above the clouds". From altitude the "ocean looked like a small pot of water." The vimanas were employed for sport as well as for travel and warfare, where they used the "Samhara", a missile that crippled, and the "Moha", a weapon that produced a state of paralysis.

The Bodha Parva, on page 97, mentions the Vaishnava weapon which conferred invisibility, and was able to destroy in all worlds. Page 383 refers to a "race-annihilating missile, "...Bhisma .. hurled a missile .. .that crushed, 0 King, thy soldiers in battle. And it seemed to fill... the whole Earth with a loud noise. And blazing forth in splendor, that fierce missile inspired thy sons with fear. Beholding that missile... with lightning flashes coursing towards them, thy warriors fled uttering frightful cries, and at the unbelievable.. .many men fell where they stood, and many car-warriors also fell from their cars. They fought and died for their Gods.

The Drona Parva, on page 677, describes the Agneya weapon... "Blazing with smokeless fire on all sides, showers of flaming debris, darkened sky all around, inauspicious winds began to blow, clouds roared, scorching heat by the energy of the weapon, water boiled, and warriors fell like trees in a forest fire, huge elephants fell all around. Thousands of cars fell down on all sides (air vehicles crashing) destroying everything." And both sides fought in the name of their own respective "Gods".
Yes, there is indeed considerable confirmation of Asket's story of earlier atomic wars fought here on Earth when she took Meier to one of those sites in an earlier time to show him what we have planned for ourselves, and she carefully pointed out that these terrible weapons have never been produced and not used

--

extract from

book FROM 1983:
UFO CONTACT FROM THE PLEIADES 
by Wendelle C. Stewens link
*