-
Himmelen finnes, jeg har vært der
Nevrokirurgen Eben Alexander
svevde mellom liv og død i åtte dager. Så kom han til et rike han
ikke ante eksisterte.
AKERSGATA (SIDE2): Mandag
10. november 2008. Eben Alexander våkner tidligere enn vanlig,
klokken viser 4:30, en time før han vanligvis må opp for å kjøre til
arbeidsplassen Focus Ultrasound Surgerey Fonundation i
Charlottesville hvor han jobber som nevrokirurg.
Han føler seg dårlig.
Smertene sitter først og fremst i ryggen. Kona, Holley, sover rolig
ved siden av og han sniker seg ut av sengen til badet. Smertene i
ryggen øker, og Eben bestemmer seg for å ta et bad.
Det gjør alt bare verre. Han
klarer bare så vidt å komme seg ut av badekaret, på med badekåpe og
tilbake til sengs. Da forteller han Holley om smertene. Eben er
aldri syk. En forkjølelse her og der, men aldri noe annet. Han
legger seg igjen, men smertene tiltar. Han kommer seg ikke av sted
på jobb. Hans sønn, 10 år gamle Bond, er klar for skolen, og løper
inn på soverommet. Han skjønner ikke hvorfor pappa fortsatt ligger
til sengs og begynner forsiktig å massere ham i tinningen. Smerten
skyter opp i Eben, og han skriker til. Det skremmer tiåringen, som
raskt beroliges av mor.
- Det kom ikke av noe du
gjorde. Pappa har bare en forferdelig hodepine.Det skulle viser seg
å være helt skrekkelig feil.
I koma
Etter et par timer til sengs,
faller Eben inn i et kraftig epileptisk anfall. Sykebil blir tilkalt
og underveis forsvinner han helt og faller i koma. Legene på
sykehuset tar mange tester, uten å klare å lokalisere hvor problemet
ligger.
Det viser seg at Eben hadde
pådratt seg spontan E. Coli-meningitt, en sykdom som astronomisk
sjelden rammer voksne mennesker. Sjansen til å overleve er nesten
lik null.
Allikevel sitter en høyst
levende Eben Alexander (54) på et kafébord i Akersgata og smiler.
Han er et medisinsk mirakel. Men det stopper ikke der.
Nær-døden-opplevelse
Både hjernen og ryggmargen
var full av puss, og kroppen var sakte, men sikkert på vei inn i
full vegetativ tilstand.
Eben faller i en dyp koma og
hjernen slutter å fungere. Så beskriver han en ankomst til et rike
utenfor fatteevnen. Han forteller om en dyp rytmisk lyd, en slags
Om-lyd, lys i et dypt mørke – et sted han eksisterte uten en bevisst
kropp og kun med en bevissthet.
- Jeg bare 'var', sier han.
- Legen min fortalte meg at
min neokorteks, hele den menneskelige delen av hjernen, var full av
puss, det var ikke mulig å ha noen rik opplevelse i den tilstanden
jeg befant meg i. Vel, tenkte jeg, da må dette fortelle noe om
bevissthet. Det må være en misoppfatning om hvordan hjernen
fungerer. Jeg prøvde i månedsvis å forklare det som et hjernebasert
fenomen. Jeg jobbet med kolleger som gikk igjennom sykdomsforløpet
mitt. Vi så på medisinske rapporter, skanningene mine, alle
medisinene jeg gikk på for å prøve å forklare det som noe som
skjedde i hjernen. Men vi forsto at det faktisk ikke skjedde i
hjernen, det var for ekte, og grunnen er at det var i et rike som er
langt mer ekte enn det vi er i nå, sier Eben Alexander.
I den nye boken «Himmelen
finnes» skriver han dette om det første stedet han ankom i sin
komatøse tilstand:
Språk, emosjoner, logikk:
alle disse begrepene var borte, det var som om jeg hadde beveget meg
bakover til en slags tilstand av væren fra selve livets begynnelse,
kanskje så langt som tilbake som den primitive bakterien som – og
dette var helt ukjent for meg – hadde overtatt hjernen min og
avstengt den. Hvor lenge holdt jeg til i denne verdenen.
For Eben skulle videre fra den første verdenen
han beskriver som en underverden, gjennom lyset og til et høyere
rike. Til et sted han beskriver som «kjernerike».
En åpning. Jeg kikket ikke lenger på det langsomt
virvlende lyset i det hele tatt, jeg så gjennom det. I det
øyeblikket jeg forsto jeg dette, begynte jeg å bevege meg oppover.
Raskt. Det kom en susende lyd, og i et glimt fór jeg gjennom
åpningen og befant meg i en fullstendig ny verden.
Den forunderligste, vakreste
verden jeg noensinne hadde sett.
- Hjernen ble ødelagt av en
alvorlig primitiv infeksjon. Det var da jeg kom inn i et høyere
rike. Det var en oppvåkning for min del, men det tok noen måneder
før jeg kom til den konklusjonen og forsto hva som faktisk hadde
hendt meg, forteller han.
Adoptert
Eben ble født i 1953, men
moren var bare 16 år da hun ble gravid. Hun og barnefaren kom til
konklusjonen at de ikke kunne ta seg av den lille gutten, og han ble
senere adoptert bort. (Dette skapte problemer
for ham en tid i sitt voksenliv, og spørsmålet rundt dette naget ham
slik at han faktisk en tid var nær å bli alkohol-avhengig.) Han kom til en familie som allerede hadde
adoptert en liten jente, og deretter kom det to søsken til – på
naturlig måte.
Familie og søsken våker over
ham, de bytter på å holde ham i hånden og ber ved hans side ved
sykesengen. Dagene gikk. Og håpet svant mer for hver dag. Det samme
gjorde hjernen.
Eben har egentlig ingen lyst
til å komme tilbake. Han har det veldig fint i lyset og varmen han
kjenner ved den lysende porten. Det er en jente som lignet en
sommerfugl som fører ham rundt.
- Hvorfor tror du at du
våknet? /
- Det var min 10 år gamle
sønn som tvang meg til å komme tilbake. Bond, et veldig passende
navn på han, hva? smiler han.
Bond hadde overhørt at legen
sa at faren hadde startet uken i koma med en 10 prosent sjanse for å
overleve, og at på dag sju var den nå nede i to prosent og at det
ikke var noen mulighet for full restitusjon. Og legen anbefalte å
slutte med antibiotika.
- Det var i den settingen at
Bond kom løpende inn på rommet mitt hvor jeg fortsatt var tilkoblet
ventilator og begynne å dra øyelokkene mine opp. Øynene mine sto i
hver sin retning, og reagerte ikke. Et veldig dårlig tegn, men
vanlig for komapasienter. Men han tryglet og gjentok; pappa, du
kommer til å bli bra igjen!
- Jeg klarte verken å se
eller høre ham fordi hjernen min var helt koblet ut, men jeg følte
ham gjennom de åndelige rikene. Jeg visste ikke hvem han var da, men
jeg forsto at jeg måtte komme tilbake. Det var den kjærligheten til
ham som var grunnen til at jeg kom tilbake. Det er det alt handlet
om, det handler om kjærlighet.
Så på den åttende dagen kom
han, til familie, venner og kollegers store overraskelse, ut av
koma, forvirret og desillusjonert.
- Jeg visste hele tiden
langt inne i meg at jeg ikke var i det andre riket for å bli der, og
at jeg måtte tilbake til mitt jordiske liv, forteller han.
- Må man være religiøs for å
tro på dette riket?
- Nei. Da jeg kom tilbake,
var jeg så satt ut av opplevelsen at jeg visste at det ikke fantes
noen ord som kunne beskrive den uendelig kjærligheten og væren. Da
jeg kom tilbake, var jeg skjelvende over kraften av det. Ordet Gud
ble altfor lite. Det var et bitte liten menneskelig ord som ikke
innehar den ubeskrivelige kraften dette var. I boken bruker jeg Om,
fordi det var en lyd jeg hørte.
- Jeg ble oppdratt i
metodistkirken og var agnostiker i åtte år før jeg falt i koma. I
dag tviler jeg ikke på at bønn er veldig kraftfullt og at det finnes
en Gud.
Sunn skepsis.
Eben har jobbet som
nevrokirurg i over 25 år, og har blant annet undervist ved Harvard
University. Han er tydelig på at han selv tidligere var skeptisk, og
hadde en heller overbærende holdning til pasienter eller folk som
fortalte om lignende opplevelser.
- Jeg ønsker sunn skepsis
velkommen, det er bare bra i søken etter sannheten. For det er det
vi til syvende sist søker alle sammen, mener han.
I «Himmelen finnes» setter
han sitt profesjonelle rykte på spill for å legge fram medisinske
beviser for at det finnes noe som venter oss etter døden. 59-åringen
sier at han var fullstendig hjernedød da sykdommen herjet som verst
og mener derfor å kunne bruke sin medisinske kompetanse for å bevise
at den opplevelsen han hadde ikke kan knyttes til hans kroppslige
liv.
- Disse opplevelsene er så
overveldende. Det er en nå fem år siden, og man glemmer det aldri,
det er så klart som dagen. Det er helt ulikt hvordan man husker en
drøm eller en hallusinasjon, og skeptikerne blir her helt satt fordi
de ikke kan forstå at det ikke er en av de to tingene. Minnene er
helt solide, og de forsvinner ikke.
Alexander bestemte seg for å
skrive ned opplevelsen, alt sammen, både det som skjedde før og
under komaen og da han våknet. Og han understreker at minnene i
«kjerneriket» er helt tydelige, mens den paranoide
mareritt-tilstanden han befant seg i da han våknet har forsvunnet
fra bevisstheten hans.
- Minner fra
nær-døden-opplevelser er ikke drømmer eller hallusinasjoner, for de
oppstår i et rike som er langt mer ekte enn dette og er ikke
hjernebaserte minner. Det forklarer hvorfor de forblir med oss, og
hvorfor en slik opplevelse endrer livet til dem som opplever det.
Alexander skrev ned sin
opplevelse før han begynte å fordype seg i all litteraturen på
området. Det var en viktig brikke av å finne forståelse.
Venner delte opplevelsen med
sine venner og så videre. Og tilbakemeldingen lot ikke vente på seg.
- Da jeg begynte å dele min
historie fikk jeg tilbakemeldinger fra kabbalister, fra jødiske
mystikere, kristne mystikere, sufier, islamske mystikere,
buddhister, tibetanske munker og folk som mediterer, som fortalte at
min reise var veldig konsekvent i forhold til de gamle tradisjonene
innen meditasjon og skriftene til mystikerne og deres profeter.
Selvsagt snakker vi om det samme, forsto jeg da. Det er det samme
riket som blir snakket om i tusenvis av år overalt i hele verden.
Alt er resonnert i den
dypeste sannhet, det er ekte, det er sant i kjernens eksistens.
Selv om han er lege og er
trent i den medisinske vitenskapen, forsto han at han kom til kort
når det gjaldt sin egen nær-døden-opplevelse. Han mener at den
materielle vitenskapen kun handler om ioner, atomer, protoner og så
videre, og ikke vil ta innover seg gåten om sjelen og bevisstheten
vår.
- Jeg ønsker å være med og
hjelpe folk å forstå de barnslige grensene vi trekker mellom
åndelighet og vitenskap, mellom åndelighet og religion - alle disse
er falske menneskeskapte grenser og er en illusjon.
Ikke redd
Eben Alexander lærte at det
eneste man kan frykte, er kun frykten selv.
- Jeg er ikke redd for å dø.
Det vil bli et eventyr, en ny oppvåkning og å få muligheten til å
møte sine sjelevenner igjen.
- Jeg er takknemlig for at
jeg kom tilbake, men ikke bare for det. Jeg er takknemlig for at jeg
fikk oppleve dette og at jeg får muligheten til å dele min
opplevelse og min lærdom med andre. Jeg er takknemlig over å ikke
være redd.
For ti år siden tror
Alexander at boken hans ville blitt en flopp, og at folk ikke ville
vært mottakelig. I dag ser han annerledes på det, og merker en
endring i samfunnet. Da han får høre om at vi har en norsk prinsesse
som har studert ved Holistisk Akademi og har skrevet bøker om
engler, blir han ivrig.
- Så spennende, men dette
kjenner jeg ikke til. Men hun skulle jeg likt å møte! Hun har jeg
sikkert masse å lære av, sier han og smiler.
Sønnene viktigst
Eben jobbet som kirurg fram
til i fjor, men i dag reiser han på bokturné verden rundt og holder
foredrag. Han ser for seg å fortsette karrieren innen medisin på et
senere tidspunkt. Men hans viktigste rolle er å være pappa.
Han har et sterkt bånd til
eldstesønn Eben IV og Bond.
- Jeg tror Bond er en veldig
avansert sjel, han kalte meg tilbake. Han kom inn i dette livet og
visste at han skulle spille en stor rolle. Han er 15 år i dag, og er
veldig bevandret i diskusjoner om bevissthet og hvordan den fysiske
virkeligheten arter seg, om tid og rom, og han forstår at fortid og
fremtid er like skumle illusjoner. Han har en langt dypere
forståelse for at hvordan ånd og sjel og dens evig samhørighet enn
jeg har. Han er dypt inne i dette. Min eldste sønn Eben IV har også
stor forståelse for alt dette, og jeg tror de var begge er i mitt
liv for å hjelpe meg komme igjennom dette og deretter å forstå det.
Jeg later absolutt ikke som jeg forstår denne opplevelsen, slik jeg
kanskje kommer til å gjøre i nye liv. Det var bare en oppvåkning for
meg.
Skrevet av: Journalist Camilla Flaatten
**************************************************************
livet og nær-døden-opplevelsen>video
Eben Alexander besøker Oslo
Bokfestival
Skrevet av: Line
Kristiansen 11. september 2013
Denne uken kommer forfatter
og nevrokirurg Eben Alexander til Norge. Han har skrevet
bestselgeren Proof of heaven, på norsk Himmelen finnes,
som har ligget mange uker på New York Times bestselgerliste.
Alexander er en anerkjent
nevrokirurg med en imponerende karriere ved flere av verdens fremste
medisinske institusjoner. Han var en vitenskapens mann med urokkelig
tro på bevisbasert medisin. Men i 2008 ble han rammet av en sjelden
form for bakteriell meningitt og havnet i koma. Den delen av hjernen
som styrer tanker og følelser, sluttet å virke. Etter syv dager i
koma var legene var i ferd med å avslutte behandlingen. Da åpnet han
plutselig øynene og kom tilbake til livet.
At Eben Alexander overlevde
er et medisinsk mirakel, men historien han kunne fortelle da han kom
tilbake er et like stort mirakel. Mens kroppen lå i koma, dro
Alexander ut av kroppen og ut av denne verden, til et sted der han
møtte en engel som viste ham veien til en annen dimensjon. Der møtte
han og snakket med selveste skaperen av universet. Før han opplevde
dette trodde han verken på Himmelen, Gud eller sjelen. At nettopp
Alexander opplevde dette gjør historien helt spesiell. Han viser oss
hvorfor hans egen reise ikke er en fantasi, hjernen hans var død og
historien kan derfor ikke forklares med at det hele var fantasi
skapt av hjernen selv.
* * * * *
Kilde til det flg: Elin Brend
Bjørhei.
Verdt å vite: Eben Alexanders
debut Himmelen finnes har blitt en bestselger i USA etter
utgivelsen i 2012, med flere millioner solgte eksemplarer. Universal
Pictures har kjøpt filmrettighetene til boken, og påstandene i den
har blitt gjenstand for mye debatt. Blant annet har flere leger
hevdet at Alexander farer med løgn. Eben Alexander besøker Norge i
slutten av denne uken.
Med troen i sentrum
Det er lenge siden jeg har
lest en bok innenfor sjangeren alternativ litteratur. Da jeg var
yngre slukte jeg, ofte helt ukritisk, det meste jeg kom over her.
Himmelen finnes har, som jeg nevner innledningsvis, fått svært mye
omtale siden den ble utgitt i 2012. Ikke til å undres over, siden
forfatteren, Eben Alexander, så klart slår fast at han kan bevise at
det finnes et liv etter død. Et liv med en gudommelig,
kjærlighetsfylt kraft i sentrum.
Det hele starter i november
2008. Da våkner den amerikanske nevrokirurgen Eben Alexander med
store ryggsmerter. Etter hvert blitt han dårligere, og da ambulansen
ankommer er det klart at han er veldig syk. På sykehuset finner de
etter hvert ut at han lider av en meget sjelden form for bakteriell
meningitt. Eben Alexander tilbringer syv dager i koma, og mens
familien våker rundt sykesengen hans, hevder han i ettertid at han
besøkte en annen dimensjon: himmelen.
Himmelen finnes handler ikke
bare om Eben Alexanders påståtte opplevelser da han lå i koma. Han
forteller også om livet sitt før han ble syk, om hvordan han har
opplevd det å være adoptert, om kjærligheten til sin familie, om
utdannelse og interesser. Etter hvert som handlingen dreier inn på
den skjebnesvangre novembermåneden i 2008, alternerer kapitlene
mellom det som skjer med Eben Alexander på sykehuset og opplevelsene
han hevder å ha hatt mens han lå i koma. Det er mye medisinsk
terminologi, og Alexander hevder bestemt at det han opplevde ikke
har noen naturlig forklaring, det skyldtes verken hallusinasjoner
eller noe annet. Han besøkte det stedet vi alle skal til den dagen
vi dør, og sjelen vår etter hans mening forlater kroppen. Han gjør
også et stort poeng ut av det faktum at han, før han selv hadde
denne påståtte opplevelsen, var skeptisk til alt av nær - døden
opplevelser, og alltid hadde avfeid slikt som ren fantasi og nettopp
hallusinasjoner. Etter sine egne påståtte opplevelser, er han blitt
omvendt, og har gjort det til sitt kall å fortelle andre om det han
mener å ha opplevd.
Jeg skal medgi at det er
fascinerende og fengende lesing, men det som fenget meg mest med
boken var faktisk ikke Eben Alexanders skildringer av sin påståtte
reise til den andre siden. Det var det som foregikk av medisinske
begivenheter. Jeg har lite kunnskap om nevrokirurgi, men synes det
er et mirakel i seg selv at han kom uskadet fra oppholdet i koma
hvor han i praksis var hjernedød. Det sies også i boka at hans
tilfelle er unikt medisinsk sett. Skildringene fra den andre siden
likner på mye av det man har lest om tidligere. Det snakkes om den
kjærlige gud, om meningen med livet, og freden og harmonien man
visstnok opplever på dette stedet. Litt livsfilosofi er det absolutt
mulig å hente herfra.
Når det kommer til om Eben
Alexander snakker sant eller ikke, er nok det opp til hver enkelt
leser. Han gjør sitt beste for å overbevise leseren, og boken er i
så måte svært subjektiv. Folk som allerede har en tro om et liv på
den andre siden, vil få mye bekreftet gjennom denne boken. Folk som
er skeptiske, vil nok fortsatt være skeptiske etter å ha lest denne
boken. Fascinerende lesing er det uansett hva slags standpunkt man
faller ned på.
Jeg har ingen anelse.
intervju:
http://www.youtube.com/watch?v=qQH_X1JByks#t=72
http://www.youtube.com/watch?v=x0x5GD9VXqM
http://ndestories.org/dr-eben-alexander/