under her finnes linker til det øvrige stoff som her er samlet fra Rampas forfatterskap:

Den innvidde tibetaner Lobsang Rampa om

TIBETANSK KOSMOLOGI

KUNNSKAPEN OM HVA SOM SKJER ETTER DØDEN  og mer......

DEL1 av boken den gamles visdom

DEL 2 av samme  bok

LIVET FØR LIVET OG ETTER DØDEN - om dødsprosessen og overgangsproblemer etter døden

om hvordan RAMPA "kom" hit til vesten (om prisippet "WALK-IN")

om krystallenes kraft og bruk av krystallkuler til kosmisk klarsyn og visjoner - beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

AURAEN  VISER SYKDOMMER - om det menneskelige energifelt - AURAEN -  beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa 

 ASTRALREISER -  beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

mer om  ASTRALREISER -  beskrevet  av Lobsang Rampa

JORDENS HISTORIE - nedtegnelser i huler i Tibet -  beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

lobsang Rampa om BØNNENS NATUR, FUNKSJON OG VIRKEMÅTE

lobsang Rampa om SIN SISTE INNVIELSE

lobsang Rampa om romfolkets virke: fra boken EREMITTEN

stoff fra ØSTENS VISES LIV OG LÆRE-BØKENE:

GAMLE SIVILISASJONER I GOBI-OMRÅDET

ØSTENS VISES MIRAKLER   

 YETI eller DEN AVSKYLIGE SNØMANN

HOVEDSIDEN

martinus om døden

EN  GJENNOMGANG GJENNOM MYSTERIET KNYTTET TIL MENNESKETS SÅKALTE DØD OG OM  REINKARNASJON

Og litt om gjenferd, astalreiser, søvnen og levitasjon.



TIBETANSK KOSMOLOGI OG 

OPPFATTELSEN AV DØDEN

Utdraget her fra "Det tredje øye." Av LOBSANG RAMPA side 110 i den norske utg. fra-56.

"Det kan kanskje være av interesse å høre litt om vårt livssyn. Vår religion er en form for buddhisme, men den har ikke noe eget navn som lar seg oversette. Vi omtaler den som "religionen", og tilhengerne kaller vi "innvidde". De som har en annen tro kaller vi "uinnvidde". Den nærmeste betegnelse er "lamaisme", og den er allerede kjent i Vesten. Den skiller seg fra buddhismen ved at vår religion bygger på håpet og troen på fremtiden. Vi mener at buddhismen er negativ, for den gir intet håp.

Mange lærde folk har kommet med lærde utredninger om vår religion. Mange av dem har fordømt oss fordi de var blindet av sin egen tro og av den grunn ikke kunne bedømme oss ut fra et annet synspunkt. Enkelte har endog kalt oss "sataniske", fordi vårt syn har vært fremmed for dem. Mange av disse forfatterne har bygd sine standpunkter på det de har hørt eller det andre har skrevet. Det er mulig at noen av dem har studert vår tro noen dager og så har følt seg kompetente til å vite alt, til å skrive bøker om emnet, og til å forklare det som de største vismenn trenger et helt liv for å sette seg inn i.

Tenk Dem at en buddhist eller en hindu bladde en times tid eller to i en kristen bibel og prøvde å forklare alle de dunkle punktene i kristendommen. Ingen av dem som har skrevet om lamaismen, har levd som munk i et kloster fra sin tidligste barndom og studert de hellige skriftene. Disse skriftene er hellige, hellige fordi de ikke er anvendelige for dem som ønsker en hurtig, billig og lettvint frelse. De som ønsker den trøst som kan ligge i enkelte ritualer eller enkelte former for selv-hypnose, kan få den hvis den vil være til noen hjelp for dem. Dette har ikke noe med den indre sannhet å gjøre, men er et barnslig selvbedrag. For enkelte kan det være beroligende å innbille seg at når de har begått synd etter synd og samvittigheten plager dem for sterkt, kan de gi en gave til nærmeste tempel, og så vil gudene føle seg så takknemlige at de tilgir synderen øyeblikkelig. Siden kan han bare synde videre på ny

Der er en Gud, et høyere vesen. Spiller det noen rolle hva vi kaller ham? Gud er et faktum.

Tibetanere som har studert Buddhas sanne lære, ber aldri om nåde eller om fordeler, men bare om å bli vist rettferdighet av menneskene. Et høyere vesen, som er grunnlaget for rettferdigheten, kan ikke vise nåde mot én og ikke mot en annen, for det ville være å fornekte selve rettferdigheten. Å be om nåde eller fordeler og love gull og røkelse hvis bønnen blir hørt, er det samme som å hevde at frelsen er oppnåelig for den som byr høyest, at Gud mangler penger og lar seg kjøpe.

Mennesker kan vise nåde mot hverandre, men de gjør det sjelden. Det høyeste vesen kan bare vise rettferdighet. Vi er udødelige sjeler. Vår bønn "Om mani pad-me Hum" blir ofte ordrett oversatt med "Vær hilset, juvel i lotusen". Vi som er kommet litt lenger, vet at den virkelige mening er "Vær hilset, menneskets over-jeg". 

Der er ingen død. Som en tar av seg klærne når dagen er slutt, tar sjelen av seg legemet, når legemet sover. Som en kasserer klærne når de er utslitt, kasserer sjelen legemet når det er utslitt eller ødelagt. Død er fødsel. Død vil bare si å bli født i et annet eksistens-plan. Mennesket, eller menneskesjelen, er evig. Legemet er bare den drakten sjelen tar på seg, og den velger den drakten som passer til den oppgaven den har på jorden. Det utvendige hylster spiller ingen rolle. Det er sjelen det kommer an på. En stor profet kan komme i skikkelse som en fattig mann - og desto bedre kan han dømme om menneskenes barmhjertighet mot hverandre - mens en fattig som har syndet i sitt tidligere liv, kan bli født som en rik mann, for å se om han kommer til å begå de samme feil når det ikke er fattigdommen som driver ham.

mange soldater  som dør i krigen blir forvirret da de plutselig ikke kan få kontakt med sine medsoldater og der de kommer inn i et slags "tåkeland" slik det beskrives i historien "jeg døde i slaget ved Somme"

Vi kaller det "livshjulet" å bli født, leve en tid på jorden, dø, vende tilbake til åndelig tilstand, og når tiden er inne, bli født på ny i forskjellige kår og forhold. En mann kan lide meget i ett liv, men det betyr ikke nødvendigvis at han har vært ond i et tidligere liv, det kan være den beste og hurtigste måten å lære visse ting på. Egen erfaring er en bedre læremester enn andres ord. En som begår selvmord, kan bli gjenfødt for å leve resten av de årene han hadde igjen, men det vil ikke si at alle som dør som barn eller ungdommer, har begått selvmord i et tidligere liv. Alle er underkastet livshjulet, tiggere og konger, menn og kvinner, fargede og hvite. Livshjulet er bare et symbol på livets gang, men det forklarer forholdet for dem som ikke har tid til å ofre et langt studium på saken. Tibetansk tro lar seg ikke forklare med en paragraf eller to. Kan-gyur, eller de tibetanske skriftene, består av over hundre bøker, og selv der blir ikke alt forklart. I avsidesliggende klostre finnes det skjult mange bøker som bare de innvidde får se.

I århundrer har menneskene i Østen hatt kjennskap til de forskjellige okkulte krefter og lover, og vet at de er helt naturlige. Istedenfor å forsøke å bortforklare slike krefter, fordi de ikke lar seg veie eller prøve med syrer og av den grunn ikke eksisterer, har vitenskapsmenn og granskere i østen lagt an på å øke sitt herredømme over disse naturlovene. Selve teknikken ved clairvoyance interesserer oss for eksempel ikke, men det gjør derimot resultatene. Enkelte mennesker tror ikke på clairvoyance. De ligner på dem som er født blinde og påstår at det er umulig å se, fordi de selv ikke har erfaring i det og fordi de ikke kan forstå at en gjenstand på litt avstand lar seg se, når en ikke kan ta og føle på den.

Mennesker har aura, en farget kontur som omgir kroppen, og ved hjelp av styrken av disse fargene kan den som har erfaring i det, bedømme en manns helbred, ærlighet og utviklingsgrad. Denne auraen er en utstråling av den indre livskraften, jeget eller sjelen. Rundt hodet er der en nimbus eller glorie, som også er en del av kraften. Ved døden slukner auraen når sjelen forlater legemet på sin vei til neste form for eksistens. Den blir et "gjenferd". Den driver litt omkring, kanskje en smule forvirret av det plutselige sjokket etter å være frigjort fra legemet. Det er mulig at den ikke er helt klar over hva som har skjedd. Det er av den grunn lamaene er til stede hos de døende og forklarer dem de forskjellige stadiene de kommer til å gjennomgå. Hvis en forsømmer dette, kan sjelen bli jordbundet av kjødets lyst. Det er prestenes oppgave å løse disse båndene.

Med hyppige mellomrom holder vi messer for å lede sjelene. Tibetanere er ikke redd døden, men vi tror at det er lettere å passere fra dette liv til det neste hvis vi tar visse forholdsregler. Det er nødvendig å følge klart avgrensede stier og la tankene gå i en bestemt retning. Messen blir holdt i tempelet med omkring tre hundre munker til stede. Midt i tempelet sitter som regel fem telepatiske lamaer i en sirkel, ansikt til ansikt. Mens munkene synger under ledelse av en abbed, prøver lamaene å opprettholde en telepatisk kontakt med de nødstedte sjelene. En oversettelse av en tibetansk bønn kan aldri bli helt korrekt, men dette er et forsøk:

"Hør røsten fra våre sjeler, alle dere som vandrer uten fører i grenselandet. De levende og de døde lever i hver sin verden. Hvor kan deres ansikter bli sett og deres stemmer hørt? Den første røkelsespinnen blir tent for å be om at en vandrende sjel må bli ledet.

Hør røsten fra våre sjeler, alle dere som vandrer omkring uten fører. Fjellene løfter seg mot himmelen, men ikke en lyd er åhøre. Vannene kruses av en mild bris, og blomstene er ennå ikke visnet. Ingen fugler flyr mot dere, for de hverken ser eller føler dere. Den andre røkelsespinnen blir tent for å be om at en vandrende sjel må bli ledet.

Hør røsten fra våre sjeler, alle dere som vandrer. Denne verden er en illusjon. Livet er bare en drøm. Alle som er født, må dø. Bare Buddhas vei fører til evig liv. Den tredje røkelsespinnen blir tent for å be om at en vandrende sjel må bli ledet.

-----------

Vi tror fullt og fast at vi blir gjenfødt gang på gang. Men ikke bare på denne kloden. Det finnes millioner av verdener, og vi tror at de fleste av dem er bebodd. Beboerne der kan ha en ganske annen form enn den vi kjenner, og de kan stå meget høyere enn oss. Vi i Tibet har aldri hevdet at mennesket er det høyeste og edleste trinn i utviklingen. Vi tror at en meget høyere livsform kan finnes andre steder, og der blir det ikke sluppet atombomber.

Det har vært skrevet meget om hevingen, levitasjonen. Den er mulig, det har jeg ofte selv sett, men den krever stor øvelse. Det finnes ingen virkelig grunn til å benytte levitasjon, all den stund vi har en meget enklere metode. Astral-reiser er lettere og sikrere. De fleste lamaer praktiserer denne kunsten, og alle som vil ofre litt tålmodighet på å lære den, kan med stort utbytte hengi seg til den.

I alle våre våkne timer her på jorden er vår sjel bundet til vårt fysiske legeme, og hvis en ikke har lært seg opp til det, er det umulig å skille dem. Når vi sover, er det bare det fysiske legemet som trenger hvile. Sjelen frigjør seg og går som regel til åndens rike, på noenlunde samme måte som et barn vender hjem fra skolen

Sjel og legeme er bundet sammen av en "sølvstreng", som har ubegrenset evne til å tøye seg ut. Kroppen er i live så lenge denne strengen er ubrutt. Ved døden blir den slitt over samtidig som sjelen blir født til et nytt liv i en åndelig verden, akkurat som når navlestrengen blir skåret over for å skille mor og barn. For et barn er fødselen det samme som å dø fra det beskyttede livet det har ført inne i moren. For sjelen er døden det samme som å bli født på ny til en friere åndsverden. 

Så lenge "sølvstrengen" er ubrutt, kan sjelen bare flakke fritt om mens legemet sover - hvis en da ikke har lært seg til å skille dem. Omflakkingen av sjelen fører til drømmer, som forplanter seg som inntrykk gjennom "sølvstrengen". Når hjernen mottar disse inntrykkene, "rasjonaliserer" den dem til å bli overensstemmende med vedkommendes egen tro. (Det samme sier Martinus om dette med drømmer - men det finnes dog sjelden de KLARE drømmer - der bevisstheten blir overført til hjernen fra astral-eller følelseslegemet mens denne frie reisen skjer. R.Ø.anm.) 

I åndens rike eksisterer ikke tid - tiden er bare et fysisk begrep - og av den grunn har en følelsen av at lange og innviklede drømmer skjer i løpet av en brøkdel av et sekund. Sannsynligvis har de fleste hatt drømmer der de har møtt og snakket med folk som kanskje har befunnet seg på den andre siden av verdenshavet. De har kanskje fått en beskjed, og når de våkner, har de som regel et sterkt inntrykk av at det var noe de skulle huske. En drømmer hyppig at en møter en venn eller slektning som er bortreist, og en blir ikke det minste forbauset hvis en hører fra ham kort etter. De som ikke er blitt trenet til det, får ofte et helt fordreid erindringsbilde av drømmen, og de husker den bare som ulogisk eller som et mareritt.

I Tibet reiser vi meget ved hjelp av astral-projeksjon - ikke ved levitasjon - og vi har hele tiden den fulle kontroll. Vi lar jeg'et forlate det fysiske legemet, selv om vi fremdeles holder forbindelsen ved like gjennom "sølvstrengen". En kan reise hvor en vil, like fort som en kan tenke. De fleste mennesker har evnen til å foreta astral-reiser. Mange har virkelig begitt seg i vei, men de har manglet øvelsen, så det har endt med et sjokk. De fleste har vel følt hva det vil si å bli uventet vekket av et plutselig rykk i det samme de er sovnet inn. Det er en enda verre følelse hvis en har foretatt en astral-reise og holder på å vende tilbake. Astral-legemet svever mange fot over kroppen, som en ballong i enden av en snor. Et eller annet, kanskje en ytre lyd, kan få astral-legemet til å vende tilbake til kroppen i et altfor hurtig tempo. Kroppen våkner plutselig, og en har en fryktelig følelse av at en har styrtet utfor en klippe og våknet i samme øyeblikk.

Astral-reiser under full kontroll og mens en er ved full bevissthet, kan nesten hvem som helst foreta. Det krever øvelse, fremfor alt til å begynne med, og det krever ro og ensomhet, så en kan være alene uten frykt for å bli forstyrret. Dette er ikke en lærebok i metafysikk, så jeg kommer ikke til å gi råd og vink om astral-reiser. Jeg vil bare si at det kan bli en uhyggelig opplevelse hvis en ikke har hatt en dyktig lærer. (Slik mange kan fortelle i forbindelse med ut-av-kroppen-opplevelser i forbindelse med bruk av LSD - og en som hadde erfaring fra slike "tripper" fortalte meg at han brukte en særlig metode for ikke å bli fanget i de lavere frekvensverdener der de destruktive åndelige vesener var "herskende".R.Ø.anm.) 

Det er ikke akkurat farlig, men en kan risikere alvorlige sjokk og sjelelige forstyrrelser hvis astral-legemet forlater eller vender tilbake til det fysiske legemet uten plan eller i det rette øyeblikk. Folk med svakt hjerte bør aldri gi seg i kast med astral-reiser. Det er ikke noen fare ved selve reisene, men det er stor fare for dem som har svakt hjerte hvis en fremmed kommer inn i værelset og forstyrrer kroppen eller "sølvstrengen". Sjokket kan bli skjebnesvangert og føre til at jeg'et må gjenfødes for å fullføre sin livsvei før det kan fortsette i neste utviklingstrinn.

Vi tibetanere tror at før "Syndefallet" hadde alle mennesker evnen til å foreta astral-reiser, og også til clairvoyance, telepati og levitasjon. Vi tror at Syndefallet besto i at mennesket misbrukte sine okkulte evner og brukte dem til å tjene sine egne interesser istedenfor å benytte dem til beste for menneskeheten som helhet. I menneskenes første tid på jorden kunne alle stå i forbindelse med hverandre ved hjelp av telepati. Vi tror at de forskjellige stammene hadde hvert sitt språk, som de brukte seg imellom, men det telepatiske språket var ens for alle, for det besto ikke av ord, men av tanker, som ble forstått av alle uansett språk. Da evnen til telepati gikk tapt på grunn av misbruk -fikk vi Babel."

Litt senere i boken berøres det samme på side 193:

"Før jeg går over til å omtale de anatomiske studiene og dissekeringen av likene, kan det være på sin plass å si litt mer om det tibetanske syn på døden. Vår innstilling er fullstendig forskjellig fra Vestens. For oss er ikke et legeme noe annet enn et skall, et materielt hylster for en udødelig sjel. Derfor betyr ikke et dødt legeme mer enn en gammel, utslitt dress. Når et menneske dør på en naturlig måte, det vil si når det ikke skjer ved vold eller et ulykkestilfelle, da ser vi slik på det: Legemet blir sykt eller svakt, og er av den grunn så uskikket som bolig for sjelen at den ikke kan lære mer. Da er tiden inne til å forlate legemet. Gradvis trekker sjelen seg tilbake og tar opphold utenfor legemet. Den sjelelige formen har samme konturer som den legemlige, og kan tydelig bli sett av den som er clairvoyant. I døds øyeblikket brister det båndet som knytter legeme og sjel sammen, ("Sølvstrengen" i den kristne bibel), og sjelen driver av. Døden har funnet sted, men den er samtidig fødsel til et nytt liv. "Sølvstrengen" kan sammenlignes med navlestrengen, som blir skåret over for å gjøre et nyfødt barn til et selvstendig vesen. I dødsøyeblikket slukner gløden fra livskraften i hodet. Den som er clairvoyant kan se denne gløden, og i den kristne bibel blir den omtalt som "Gullskålen". Da jeg ikke er kristen, er jeg lite kjent i denne boken, men jeg tror at det står noe slikt som: "For at ikke "Sølvstrengen" skal bli skåret over og "Gullskålen" bli slått i stykker."

Vi mener at det går tre dager før et legeme er dødt, før den fysiske virksomhet stopper, og sjelen, ånden eller jeget blir fri-gjort fra sitt jordiske hylster. Vi tror at kroppen har en eterisk dobbeltgjenger, som danner seg i løpet av livet, og denne dobbeltgjengeren kan bli et gjenferd. De fleste har sikkert stirret mot et sterkt lys, og når de så snur seg, ser de fremdeles lyset. Vi mener at livet er et elektrisk kraftfelt, og den eteriske dobbeltgjengeren kan sammenlignes med lyset som en ser etterat en har snudd seg fra det, eller, for å si det i "elektriske" vendinger, med et utslag fra et kraftig magnetfelt. Hvis kroppen har sterke grunner for å klynge seg til livet, da vil en sterk eterisk dobbelt-gjenger danne et gjenferd - som stadig vender tilbake til sitt vante oppholdssted. En gnier er så sterkt knyttet til pengesekkene sine at han ikke kar tanker på noe annet. Når han dør vil hans siste tanker sannsynligvis gjelde den skjebnen som formuen hans får…..(en noe tilsvarende fortelling gir MARTINUS som eksempel på dødsopplevelser i boken VEIEN TIL PARADIS. R.Ø.anm. )

Utdraget her fra "Det tredje øye." Av LOBSANG RAMPA som også utkom i norsk oversettelse i 1956 - altså lenge før bøker om nær-døden-opplevelser og lignende var skrevet her i vesten. Øvrige utdrag fra den meget interessante litteraturen fra RAMPA finnes på disse linker under - men bøkene er i dag vanskelige å få tak i - selv om noen ble utgitt i Danmark på 70-tallet.


stoffet her ble overført "fra bok til data" via skanner sist i sept.2000 av rune ø. og er riktignok gått gjennom - men kan allikevel inneholde skrivefeil - Boken er utg.i dk og i norge  for ca.44 år siden  - og er nok idag vanskelig å få fatt på - men finnes på biblioteker.


LINK TIL DEL 1  fra boken DEN GAMLES VISDOM av Lobsang Rampa (den evige visdom er tittelen på siden)

LINK TIL DEL 2  fra  SAMME BOK av Lobsang Rampa


flere LINKER TIL STOFF FRA RAMPA og noen andre...

om hvordan RAMPA "kom" hit til vesten (om prisippet "WALK-IN")

om krystallenes kraft og bruk av krystallkuler til kosmisk klarsyn og visjoner - beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

AURAEN  VISER SYKDOMMER - om det menneskelige energifelt - AURAEN -  beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa 

 ASTRALREISER -  beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

mer om  ASTRALREISER -  beskrevet  av Lobsang Rampa

JORDENS HISTORIE - nedtegnelser i huler i Tibet -  beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

 Rampa om BØNNENS NATUR, FUNKSJON OG VIRKEMÅTE

Rampa om SIN SISTE INNVIELSE

 Rampa om romfolkets virke: fra boken EREMITTEN

LIVET FØR LIVET OG ETTER DØDEN - om dødsprosessen og overgangsproblemer etter døden

martinus om døden

stoff fra ØSTENS VISES LIV OG LÆRE-BØKENE:

GAMLE SIVILISASJONER I GOBI-OMRÅDET

ØSTENS VISES MIRAKLER   

 YETI eller DEN AVSKYLIGE SNØMANN


 


eksempler på spesielt intereressante temaer i denne artikkel (pek og klikk):

 den naive tro

avlegge legemet

lidelser=hurtig læring

okkulte /kosmisk krefter og lover

auraen

gjenferd

veilede de avdøde

gjenfødsel

levitasjon og astralreiser

mens man sover

hva er drømmer

 tidl. misbrukte åndelige krefter

den dødes utseende  etter overgangen